Livet med Tussi

Tussi -------> Dronning-vil-ikke

2011-06-15T02:45:00.000-07:00

Hei på dere! Lenge siden sist nå, men det har vel ikke hendt så mye hos oss forfryste vestlendinger. Eller det har vel hendt litt... Tussi begynte jo å "våkne til liv" igjen etter den trasige løpetida i mars, men så røska det igang igjen og ble enda verre. Det var regelrett som å ha en katt i hus- ikke en hund. Ho orka (tilsynelatende) ingen ting. Brydde seg døyten om oss -kunne godt gå opp i 2. etg å legge seg. Skulle ikke gå i bånd, eller gå i det hele tatt. Kun ut på do og så inn å legge seg. KATT! (Jeg liker katter, men noe mer arrogant og egenrådig enn de leiter i hvertfall jeg lenge etter!) Sånn var Tussi! Lat, slapp, asosial og skulle ikke gjøre noe av det vi sa. Kan dere forestille dere å plutselig sette bånd på katta deres og så prøve å få med den på tur........ puh...Ikke noe jeg orker hver morgen når jeg har det ørlitt travelt og bikkja begynner å skape seg allerede på trappa.Jeg har vel testa ut alle mine ferdigheter på lokking, luring, det-er-meg-som-bestemmer.tussi!!, hjernetrim og det som måtte være. To minutter var maks fokus og så var det nei-nå-vil-jeg-ikke-mer. En liten tur til dyrlegen fikk bekreftet det jeg trodde- Tussi var skinndrektig. En ting er at det er travelt for oss, men jeg tenker igrunn mest på dyret som blir plaget med dette. Ho er jo helt tydelig frisk fysisk, men oppe i det kloke hodet løper hormonene løpsk. Nå får ho Galastop dråper og jeg synes jeg aner tegn til bedring. Ho går FORAN meg på tur, vil ut i skogen å snuse, synes det er helt greit å forlate huset, leike med andre hunder, ja ho er mer aktiv og våken rett og slett.
DET ER VELDIG POSITIVT
Vi har nå vært på noen turer i det siste. Igår seinest. Da hadde jeg med en storsmilende Tussi på Uførefjellet. 310 moh, man ser rett vest:)Florø er rett bak det høyre låret mitt:) hehe

Det kommer mer herfra, men er så travelt om dagen. Har ikke fått kommentert så mye hos dere heller. Men leser innpå her av og til:)
Koseklem fra Tussegjengen!

Tussi - i ringen:)

2011-05-01T06:12:00.001-07:00

Hei på dere. En liten rapport herfra etter en interresant dag i Naustdalshallen på NKK utstillingen til Førde Brukshundklubb!
Nå har det seg slik at "guttungen" blir 13 år idag også, så han var med inn- etter eget ønske:)Dagen ble feiret med kaffi og tilbehør på forskudd igår slik at vi kunne ta oss ut med andre saker idag:)

GRATULERER MED DAGEN, DANIEL!

Vi er heeelt ferske på dette med utstilling! Da mener jeg så ferske at vi aldri noen sinne har satt våre bein på noe som ligner engang. Derfor møtte vi opp i god tid, rigget oss til og VENTA! i to og en halv time på at det var vår tur. Men jeg kjeda meg aldri. Det var så mye folk å snakke med og hunder å se på og vafler og få kjøpt. Gratisfotografen fikk vi testa og fikk tatt familebilde MED HUND! Noe som ikke skjer så ofte:) Pluss et blinkskudd av selveste prinsessa da:)
Det var to andre lapphunder der. Ei nydelig energisk tispe som var i samme klasse som oss! Tamozen Faraway og så rolige, lille Osørens Annina som gikk åpen klasse.
Annina og Tussi møtes

søte Annina

Jeg bestemte at Roger skulle handle Tussi i ringen, fordi ho har en tendens til å velge han framfor meg når begge vi er ilag. Da hender det ho setter "vrangsida" til og skal bare være med han, pluss at jeg tror Roger syntes det var litt stas å få lov...hihi.
Da det endelig var vår tur kom det så brått på at vi søren ikke var klar noen av oss. Alle skvatt hver sin veg for å hente hunder og få ringfølelsen i skrotten. Jeg og Daniel satt med hvert vårt kamera og lekte fotografer.
Tussi og Faraway var de rake motsetninger når det kom til energigrad. Faraway bjeffa og leika og sprang og viste seg fram, mens Tussi labba rolig rundt med far sin. Sto der ho skulle og trava der ho skulle og det var ikke ett bjeff å høre. Jeg syntes de var kjempeflinke , begge ekvipasjene. Her er noen bilder fra seansen:

Når det kommer til premiering og farger og alt så er jeg så grønn at det ikke ligner grisen. Men jeg var uten forventinger og syntes det var strålende bra at Tussi fikk RØDT! Og ble nr to. Men det er helt greit. Det viktigste var at dommeren gav god kritikk. Det han savna med Tussi var at ho kunne være mer "her kommer jeg" og vise seg mer fram. Så ho var for rolig etter hans smak. Men Tussi er jo roligheten selv etter denne løpetiden, og kan fortsatt virke litt deppa og tiltaksløs. Ho lot seg ikke -synlig- påvirke av all hurlumheien og stresset rundt henne i hallen idag, men det kan hende ho lada seg ut gradvis og at vi skulle vært flinkere til å øse henne opp før ringen. Men det var min feil for jeg trodde at de skulle være litt rolige. En lærer så lenge en lever. Ikke ett bjeff har jeg hørt fra ho i hele dag. Men smilt og kosa seg har ho. Snusa og hilst på andre hunder og slappa av mellom slaga:) Snille Tussi!
Roger er litt ergelig for at han ikke ølla ho litt mer opp så hadde de gått videre. Men alt er nytt for oss og det var veldig moro. Det gav litt mersmak for å si det sånn. (Selv om jeg ikke har lyst til å innrømme det)
Her er kritikken: (Som jeg ikke skjønner alt av og som dere godt kan oversette for meg:)I allefall der det står g.h.l.
2 år. Prima subst. i kropp, utm b.skalle, velutf nesep. g.h.l. Kunne ø strammere overl. g.fr.parti v.v bakp står i flott pels. Kunne vært l. strammer i sin overli når hun beveger seg. Fin drive med g. skrittl.

Her er fine jenta med sløyfa si:)

Tussi og gjengen. Slitne og fornøyde:)

Det er et nydelig vær om dagen. Huset blir malt og jeg har endelig bestent meg for farge. Vart en 10 liter med "feil" farge gitt før jeg endelig fant den ultimate. Nordsjø Almandin. Med staffasje i Oldenburg.
her er det begynt på verandaen. Og som dere ser har det vært rødt før:)

Så måtte vi ha oss en tur med Caro -go´valpen også. Han er bare så herlig.

Da gjenstår det bare å ønske dere en flott uke:)

Verdens beste Tussi!

2011-04-27T13:41:00.000-07:00

Vel overstått påske, folkens! Den føyk forbi meg i en vill fart -som vanlig! Men vi har da hatt rolige dager i sjølufta vår og bittelitt maling av utepanel og late-som-vi-gjør-noe-i-hagen bevegelser. Noe som kan ligne på raking:))
Tussi nærmer seg gamle-gode men noe har skjedd. Ho har blitt voksen! Valpen Tussi er borte. Jeg var igrunn over toppscore bekymra for ho en periode, men ho virka ikke sjuk fysisk- bare utrolig "deppa" og tiltaksløs. Nå er det begynt å komme tegn på liv igjen. Småting ho gjorde som jeg savna når de ikke var der lenger:)
..... Det er lenge siden ho ville hilse på Siko, som vi går forbi nesten daglig og da var det jammen fest når han endelig fikk den etterlengta klemmen. 7+7 er 14 - kjæresten venter i porten... hihi

sukk hjerte men brist ikke..........smelt***

Så var det 4H påskeverksted og jeg fikk oppdrag å koke drops med unga- som forøvrig var kjempefornøyd med blå bringebærdrops:) Appelsindropsa var min favoritt da:)

Så var det maling, spyling og juletrehogst- kan også kalles å rydde altanen.

Så skjedde det et lite under i Florø by! Askelappens Caro flyttet inn til folka sine. 12 uker gammel med tippører og babypels. Her er´n!

Han er så tillitsfull og rampete denne vesle kroppen. Tussi er blitt sånn gamletante ho nå. Synes det er litt masete med disse valpene. hehe.

Et vanskelig valg!

2011-04-19T13:17:00.000-07:00

Dette skreiv jeg for ei god uke siden men fikk aldri posta det..... "De siste ukene har Tussi vært "ute av drift". Det ser ut som ho har all verdens sorger hengende over seg. Vil bare sove og være i fred, innimellom tusler ho bort til meg, legger hodet i fanget mitt og ser så bedrøva ut at det skjærer i meg. Ute må jeg dra ho med meg rundt. Katter som er så gøy til vanlig er bare kjedelig og andre hunder gidder ho ikke engang snuse på. Ball og pinneleik er gøy i ca 10 sekunder og da er det ferdig også. Jeg er bekymra for om det er noe alvorlig som feiler ho!"

Så ringte Sissel- og det var beroliggende med all hennes erfaring! Mange ganger kunne tisper ha det sånn etter løpetid. Vi måtte bare ikke bygge under Tussi´s "gå sakte aksjon" og passe på at ho fikk nok trim- både mentalt og fysisk. Ingen leiker liggende rundt omkring og ikke noe dill og dall. Dett har vi prøvd å følge. Men en dag, da Roger og Tussi var på Brandsøyåsen og ho bare dilta etter han på veien UTEN å snuse på skogen, DA ringte han til dyrlegen! Han sa vi kunne komme inn og ta en sjekk av Tussi, men etter som han fikk fortalt så trodde han også det skyldtes en depresjon/hormonforstyrrelse i fbm løpetid. Noe som forøvrig var veldig belastende for hunden fordi den gikk "helt i kjellern" og det kunne ta flere uker før det bedret seg. Og at det i tillegg kunne utarte seg til innbildt svangerskap. Han var helt klar på at det beste ville være, så sant vi ikke hadde valpeplaner, å sterilisere ho slik at ho slapp disse plagene.For det var vanlig at de kom igjen. Jeg ga jo igrunn opp valpeplanene da HD resultatet kom, men det er bare valgets kval. Men ho er jo ikke to år enda............

Nå det er tegn til endring......Idag tidlig sto ho i døra og logra da jeg sto opp! Det er bedring! Ho bjeffa også da det kom folk her og jogga litt etter katta til naboen og løfta hodet og kikka etter ekorn i skogen. Tenk at sånne småting skal bety så mye. Og ho kunne dilte litt foran meg på tur, ikke bli dratt etter.
Det er nok en stund til gode gamle Tussi er tilbake, men det har vært fælt å ikke vite hva som har vært i veien.

Tar gjerne imot synspunt, erfaringer og råd:) Og ønsker alle en fortsatt
GOD PÅSKE!!

Tussi -den grumpy

2011-04-08T02:35:00.000-07:00

Kan dere med åreslang erfaring nå fortelle meg litt om tisper og løpetid! Det er tredje uka nå og jeg har en meget bestemt og rett og slett gretten Tussi rundt meg om dagen. Ho er ikke seg sjøl. Flekker tenner og knurrer til alle hannene vi møter. Skal snuuuuuuuuuse og luuuuuukte og tiiiiiiiiiiisse og aaaaalt gåååååår sååååååå seint! Er detta normalt eller???? Er det hormonkræsj i kålhue hennes? Ellers er ho i vigør, frisk og rask når HO bestemmer seg for det, men sover mye mer enn før. To år i juni og hennes tredje løpetid:)) Og fortsatt GO JENTA til mamman sin:)))

klikker og klikker ....og klikker.

2011-04-02T07:51:00.000-07:00

Jeg er i ferd med å klikke- i ordets rette forstand! Jeg og Tussi er på klikkerkurs hver tirsdag og ho er MYE flinkere enn meg, for jeg, jeg synes det er direkte vanskelig. Men moro! Skulle bare ha starta med det med en gang Tussi kom til oss. Nå har jeg trent etter "lokke og lure" prinsippet. Ikke noe galt med det altså, men det er jo gøyere når de tilbyr adferd, og vi kan bygge videre på det:) Men jeg syntes som sagt det er drita vanskelig. Alle på kurset synes (heldigvis) det er vrient- og vi tuller og tøyser. River oss i håret, trykker på godbitene og gir hunden klikkeren. Armer og bein stokker seg og en tredje (og fjerde) arm hadde ikke vært dum å ha. Men hundene synes det også er moro! Og alt de gjør for oss:)

klar til økt:)

Nå er det håndtarget vi driver med, men vi later som det det håndhilsen:))
Tussi synes igrunn leik er likeså artig som godbiter:)
Noe så nydelig som denne lille Sheltie Damen Dina *smelt*
Og DER gikk det en fin kar forbi gitt!

Jeg har ikke så veldig store ambisjoner om å gjøre så mye ut av det egentlig. Men vi koser oss med noen treningsøkter i ny og ne. Det viktigste er at det er gøy.

Nå er det løpetid og GÅ-SAKTE-AKSJON! Det er en million hannhunder som har tissa på en million steder. Alle- absolutt ALLE avisene skal leses både tre og fire ganger og det er en tålmodighetsprøve å få med seg dette pelskledde snuse -og tissedyret rundt omkring. Ho har aaaall verdens tid. Ho skvetter sånn som karene gjør. Opp med bakbeinet og det ser noget klønete ut når balansen ikke vil spille på lag:)
Men ho er så go atte- gromTussa:))

Og en kos har ho tid til:)))

Fortsatt go hælj:)

Turer i Florø, del 1 - Brandsøyåsen

2011-03-26T10:01:00.000-07:00

Jeg er så utrolig glad i denne byen jeg bor i at jeg og Tussi har lyst til å ta dere med på en liten omvisning. De fleste turene ligger i gåavstand fra der vi bor, men akkurat dagens turmål ligger 5 minutters kjøring ut av selve bykjernen. Men det fullt mulig å gå om man vil det :)

BRANDSØYÅSEN

Dette er et kart over selve byen. Kommunen (Flora kommune) er MYE større. Turen vår i dag finner dere helt til høyre på kartet. Vi starter så godt som i vannskorpa og kravler oss oppover til vi lander på ca 300 m.o.h.

http://www.fjordkysten.no/no/Produkt/?TLp=358064

Da er bilen parkert og jeg har som vanlig gjemt nøkkelen godt:)) Hehe.. pleier aldri å bære med den, for jeg kan ikke tenke meg no verre enn å komme ned og så er nøkkelen mista!! Er litt rar ja...meeen, det får en bare leve med:)Jeg har i hvertfall blitt utrooolig kreativ på gjemmeplasser.

Her er det noen som har sett seg lei på all skiten som vart liggende på veien i fjor

Hallo!Kommer du eller, mamma?

Så tar vi av fra veien og går oppover og oppover.

Etter en fin -og bratt tur gjennom skauen så kommer belønningen.

Etter noen høydemetere til så er vi oppe! Der ligger byen, med øysammfunnet utenfor.

Og det er utsikt hele veien rundt i alle himmelretninger:=)

Dette er en utrolig populær tur for både innbyggere og andre. Vi brukte ca 1,5 time alt ialt, men så var beina skikkelig seige idag. Klarer fint å gå opp og ned under timen.

Takk for turen, kjære TussiLussi mi!
Og til dere -som også ble med på turen:)

Ut på tur!

2011-03-22T10:55:00.000-07:00

Hei igjen! Nå er jeg virkelig inne i en bloggeperiode her. Har vel litt med at fotballen har begynt og jeg er ikke sååå genuint interresert som en viss anna kar. Men jeg sitter nå her i soffan, så da drar jeg likesågodt headsettet over hue og koser meg i hundeverdenen sammen med dere. Eller med slektsforskingen- liker å kalle det det selv om det begrenser seg til å lese kirkebøker og folketellinger en periode. Dette er vanskelige saker skal jeg si dere. Har en mentor jeg setter umåtelig pris på. Han har funnet fram til mesteparten av min slekt- (både far og mor) helt tilbake til 1600 tallet. Det var vel sånn jeg ble bitt av basillen. Han fikk oppdrag av meg og etterhvert som han arbeidet seg utover i slekta ble det avdekket masse overraskelser og artige fenomen og ikke fullt så artige fenomen som høy barnedødelighet, uægte barn og lungesott. De som er virkelig interresert i dette og har det som hobby sitter inne med en ENORM kunnskap og jeg beundrer de dypt og hellig:))) Jeg er bare en liten "fis" i forhold:))

Så er det TussiMussi røveren da. Jeg fikk mitt livs sjokk her en morgen da jeg oppdaget at den skåla med sjokolade som jeg trodde Roger skulle rydde bort når han la seg (og omvendt- det er like mye min feil selvsagt) var TOM. Det var riktignok bare et par tre små sjokoladebiter, men det var det det var, og jeg fikk nærmest panikk, for jeg skjønte jo hvem tyven var! Og at den tyven ikke skal ha sjokolade. Overhodet. Jeg fant jo ut etter mye googling at det som regel skulle litt mer til, men lærte ei lekse der gitt. En hund på 20 kilo kan spise ca 350 gram lys sjokolade før der er alvorlig, men da er det bare å komme seg til dyrlegen!Men Tussi er seg selv, har ikke merket noe!Off, men man blir jo redd!
Det var som da Daniel (sønnen min) hadde tatt med seg fluorglasset i senga og satt og gumlet i veg så fluorskummet rant. Da sa de på giftinformasjonssentralen at det skulle MYE fluor til for at det var farlig. Det holdt ikke med et glass. Men man trengte jo ikke spise mer enn en tablett om dagen.. hehe. At det skulle være så godt med fluor:)

Innimellom her er det bilder fra turen vår idag. Nå har det vært så utrolig dårlig vær noen dager, og Tussi er ikke spesielt glad i bortoverhaggel og nordavind. Selv om ho er lapphund! Da må ho nesten tvangstisses. Men idag var det solgløtt- selv om skyene truet:)

Flink på sitt-bli

Mammmmaaaaaa- her kommer jeg. Vær klar med leverbiten:)

Jeg VEIT hva du har i lomma , mamma!

Fine TussiLussi

Julestemning med kristorn.........

.....nei veit dere hva, det er jo VÅR!!!

Ha ei flott uke alle sammen!

Mer Tussivalpen:)

2011-03-20T04:13:00.000-07:00

Fant igjen en harddisk hvor alle bildene mine var lagret. Jeg var LIVREDD for at den var blitt borte, og leita og leita. Det viste seg at guttungen hadde brukt den til en særoppgave (forøvrig om lapphundrasene)og "glemt" hvor han hadde gjort av den. Så oppe på rommet hans, les: kaosareal, lå den kamuflert av fire lag skolebøker, to lag olabukser og en tom pose potetgull. Umiddelbart var reaksjonen FORBANNA, men så skifta den til MEGET HAPPY.

Tre dager etter Tussi var kommet til oss hadde vi en liten fotoseanse i hagen til en venninne. Noen av de har jeg lyst til å dele med dere.

HERLIGE VALPEN!!

Så vil jeg si tusen takk til alle som har kommentert HD resultatet til Tussi. Med en gang må jeg innrømme at jeg ble litt "rotete" i toppen, men så hjalp dere meg ned på kloden igjen. Tussi er jo så spretten som bare det, og jeg skal slutte å bekymre meg for det som ikke trengs å bekymre seg for:)

HD/AD resultat

2011-03-17T03:19:00.000-07:00

Etter mye venting på resultat fordi faktura ble sendt til et heeelt annet sted i landet så kom endelig resultatet. Eller endelig og endelig, fru Blom.

AD-A
HD-C

Nå er jeg en smule confused oppe i kålhodet mitt. Har ikke fått brevet i posten enda da, har bare sett resultatet på dogweb.

her er det i hvertfall ei som tar alt med knusende ro:))

Det er verre for hu med solbrillene:)

Lita Tussi- bare en bitteliten en:))

2011-03-14T11:26:00.000-07:00

Jeg elsker å mimre tilbake til Tussivalpen:)

Men det er verdens beste Tussi selv om ho er stor også:)))

Du Nøve, du Nøve!

2011-03-02T08:46:00.000-08:00

På Bergheim i Hallingdal bor Nøve. Nalle bor der også, pappaen til Tussi, og Ullf- angorakaninen. Og Bjørn, samboer´n. Alt dette veit dere innmari godt. Det dere kanskje ikke veit er at jeg har kjent Nøve siden jeg var bare ungen, da søstera hennes blei sammen med onkelen min. Nøve hoppa rett inn på lista mi over de snilleste, mildeste, goeste og klokeste menneskene i hele min verden! I alder så er det 10 års forskjell på oss, og hvis jeg var ca 8 år så var Nøve...ja 18. Voksen i mine øyne. Ho var så innmari flink til alt mulig. Spesielt strikke og hekle husker jeg. Dokka mi fikk nye strikkaklær- stadig vekk. Og så fine!
Men den gangen hunden vår stakk av med strikkelua, rulla den i gjørme og tagg den i stykker, da grein jeg noen såre tårer. Men Nøve visste råd, det vart strikka ei ny ei omtrent umiddelbart! Ei enda finere tilogmed! Og jeg skal love dere at jeg passa godt på den.
Hunden hennes, Bianco, var med overalt. Shetland sheepdogen som jeg syntes var så kul! Og som hadde de tynneste beina i verden. Tenkte flere ganger at de knakk om han hoppa ned fra sofaen... hehe.. "Nøve og Bianco", det ble jo nesten et begrep. Der Nøve var- der var Bianco. Overalt var det lille pelstrollet med. Men nå har jo "Nøve og Nalle" også blitt et begrep.HIHI.I hundesammenheng i allefall!

Så, for et par år siden, tok jeg det store steget og skulle skaffe meg egen hund. Hvilke rase? Jeg gikk meg vill i jungelen. Visste jeg ville ha en liten/mellomstor hund MED masse pels og nese.Det var liksom startkriteriene. Rasen jeg følte jeg kjente best var cavalieren, men shetland sheepdog og border collie var også høyt oppe. Men så fikk Nøve snusen i dette og introduserte meg for FL, da var jeg frelst.NALLE den VAKRE! Det at han skulle på romanse med Ofelia på Fjelldronningen, (sorry Milli, men det var bare en liten flørt) var jo snakk om å være ute til rett tid. Og at det ble født EN tispe i kullet og at jeg gikk gjennom nåløyet hos Sissel og Per. Tussi var nok ment for meg før ho var født, for så mye tilfeldigheter er litt i merkeligste laget, men så er jeg tilbøyelig til å være litt alternativ:)))

Desverre bor jeg bortimot 40 mil unna, så det er ikke ofte jeg er på østlandet, men når jeg er der så MÅ vi innom Bergheim for å hilse på. Og det er bestandig så koseli. Tussi ELSKER Gommo og pappaen sin og livet på landet. Der forlater jeg ho uten problem.

Opprinnelsen til dette innlegget kom da jeg og Tussi var i postboksen og fant Gommopakke. Jeg greier jo ikke la være å åpne, med en gang, og inni der låg det noe loddent og fint, pulsvarmere av NalleTussiogSau, og Tussi vart så Tussete. DET LUKTA JO HIMMELSK! Ho hadde ikke vært mer Tussete om det hadde vært skinkesteik i den pakka.Da var det fram med fotoapparatet. Ho snuste og snuste og logra som bare det.

Nå er det kveld og ho går rundt og bærer på de pulsvarmerne om ho finner de. Ødelegger de ikke, bare koser med de og snuser. :)Men som dere veit så tar jeg ikke sjansen på at de blir ødelagt! Jeg er ikke 8 år lenger, så det er vel litt mye forlangt at ho skal strikke nye til meg fordi ei lengtende TusseTussi ikke klarer å holde seg unna:)

Så TUSEN TAKK, NØVE! Jeg er glad jeg kjenner deg og du er fortsatt trygt plassert på lista mi over de -snilleste, mildeste, goeste og klokeste menneskene i hele min verden!- Det er et stort hjerte i det Nøve-mennesket:)))

Hilsen HEGE

Og den beste Gommo´n også- sier TussiLussi

HUNDE-EIER SYNDROMET!

2011-02-25T02:40:00.000-08:00

sakset fra bloggen til Kennel Cacilius

I oppslagsboken ”Vestens Sykdommer” fant jeg en beskrivelse av den allment forekommende sykdommen ”hundeier”.

Jeg siterer: ” Hundeeier, latin: canis familiaris idiotus, er en sykdom med et langt forløp. Den kan ramme alle, uansett kjønn, alder eller tidligere status i samfunnet. Tendenser tyder på at den i visse tilfeller er arvelig. Langtidsstudier har vist at helbredelsesprosenten er meget lav.

Første symptomet er et, ofte skjult ønske om hund, mange ganger med en diffus bakgrunn. Sykdommen slår ut i alvor når pasienten har kjøpt hund. Da sees de ute uansett vær, hagl eller drivis, under den beste sendetid på TV eller før hanen galer om morgenen, vandrende omkring på gatene lik Zombier, med sine hunder.

Et annet symptom som er veldig vanlig, er at personen det snakkes om sees løpende omkring i skogen, med et tomt kobbel i hånden samt en ansiktsfarge som skifter fra høyrød til en blåaktig nyanse vilt skrikende ”kom hiiiit!” Erfaringer sier at man ikke bør forsøke å få kontakt med den noe hysteriske hundeeieren, da dette er totalt meningsløst i situasjonen som her beskrives.

Ellers sees hundeeiere ofte på gatehjørnet, eller lignende i nær samtale med andre hundeeiere, tross at de beviselig aldri har møtt hverandre før. Til høytider kjøper pasienten ofte kjøttkaker og hamburgere i plast (med innbygget pip når man trykker på dem) for å pakke dem inn i vakkert gavepapir, for så å gjemme dem til jul eller fødselsdager. Da tas pakken fram under høytidlige former, for å foræres til en, begripelig nok, uforstående hund.

Vitenskapelige undersøkelser har dog vist at hundeeieren ytterst sjelden utgjør noen fare for samfunnet og at pasienten selv ikke opplever sin sykdom som besværlig. Da de som regel er ganske fornøyde og glade, kan man med god samvittighet la dem holde på og se dem som et pittoresk og muntert innslag i vårt samfunn.”

Tussi og hennes merkverdige "fobier".

2011-02-24T03:12:00.000-08:00

Jeg ble rett og slett inspirert til å skrive et lite innlegg ang dette da jeg leste om Benita og hennes fobi for trappetrinna. Så kom det jo i kommentarer fra dere hva deres hunder ikke var spesielt glad i også.
Jeg må vel si at jeg opplever Tussi som en tøff, og modig jente. Som er med på det meste og takler det godt. Hun er absolutt i balanse og er passe snill og passe vill og passe rolig. På våre daglige turer møter hun mye forskjellige folk, men så kommer det rare. Vi møter folk som er mørke, hvite, store, små, unge, gamle, med hund, uten hund. Med staver og uten staver. Med ski og rullestol og sykkel og småbiler og fotballer. MEN eldre damer med HATT (dere veit sånn hatt som eldre damer gjerne har..hehe). Det er vanskelig å forholde seg til! Og spesielt om de har gåstaver. Da knurrer ho rett og slett! Og bjeffer og stamper frambeina i bakken. Og viser helt tydelig at HJELPEMEG... HO DER VAR SKUMMEL! Mamma, pass deg for ho!Jeg skal beskytte deg! Dette er litt vanskelig å få trent på dette siden da disse eldre damene jo av natur er litt bekymret og det hjelper jo ikke at Tussi Tusser seg heller.
Dette tror jeg at jeg vet når starta. Ifjor var det 150 års jubileum i Florø. I den forbindelse ble det satt utover en hel del kunst- skulpturer rundt omkring i byen. Jeg og Tussi (som vel bare var 4-5 mnd) gikk vår daglige promenad gjennom byen. PLUTSELIG!!! Der sitter dama.
Og Tussi skvatt noe så voldsomt når ho såg ho. "Passasjeren" som skulpturen heter. Bjeffa og knurra og oppførte seg rart rett og slett:) Vi brukte god tid på å bli kjent med dama og ufarliggjøre ho. Eller jeg gjorde ikke no egentlig. Bare var rolig og viste ho at denne dama var ikke farlig. Det løsna etterhvert. Dama sitter der fortsatt og nå er det ikke no å bry seg med lenger.
Men så har vi disse levende gamle damene da. Type Sossen Krogh m hatt:) Er det noen som har gode råd? Jeg vet det beste er å få disse damene til å ufarliggjøre seg, men akkurat denne gruppen mennesker er litt spesielle:)Kanskje det er nettopp det de viser Tussi. At de er engstelige?? Kan jo gå bort å høre om de kan stille seg til "treningsdisp" men det skulle helst vært så naturlig som mulig:)

Så er det en ting til ho ikke liker. Det er dette:

Det er mere komisk enn det er bekymringsfullt da. Men Tussi liker ikke det vaffeljernet og jeg aner ikke hvorfor... hehe. Men det løste vi ved at jeg satte det på gulvet når det var blitt kaldt slik at hun kunne venne seg til det. De er ikke bestevenner , men kan leve med hverandre:)) Første gang hun oppdaga det på benken så bråjeffa ho så hele husets levende kreaturer satte fast alt som var av vaffel :) Jeg trodde jo huset var omringet av gamle damer, m/ hatt:

Terdalskeipen. Flora kommune.

2011-02-23T08:28:00.000-08:00

Noen få bilder fra i fjor sommer. Blandt det gøyeste vi veit er å gå på tur! Og Tussi er med -overalt! Og så er vi så heldige å ha en utrolig natur rett utenfor.

Her er Tussi på vei på Terdalskeipen. Florø til venstre i bakgrunn.

Framme på Keipen og vi kan nyte en utrolig utsikt over Florø

Det er stort å komme opp her. Ta fram knekkebrød med brunost og termos med kaffi og nyte verden og Tussi sine lykkelige hopp og sprett:)

Det er bare å ta ferien i Florø til sommern dere;))

Spent på HD resultat!

2011-02-18T01:50:00.000-08:00

Nå er det snart 3 uker siden bildene ble tatt og jeg sitter og biter negler og venter på resultatet. Var ute på tur da vi møtte en herlig golden frøken som hadde fått E!! hofter og hvor framtiden var usikker. Grusomt! Hva slags erfaring har dere med dette?

Tussi og matfar

2011-02-15T02:51:00.000-08:00

Jeg gjorde kål på mitt årelange singelliv tidlig i 2010. Og Tussi fikk en matfar. Det var "kjærlighet fra første pinnekast" mellom de to:) Roger falt pladask for denne 9 mnd gamle villbassen (det skjønner jeg godt...) og Tussi falt pladask ho også (skjønner det også godt ..)
Det var litt sånn i starten at hunder -de skulle ikke opp i sofaen. *Fniiis*
slik endte det:

Utrolig hvor fort man skjønner at de er sabla gode å kose med disse dyra... hehe
Nå har vi forøvrig fått ny sofa og da får ikke frøkna komme opp i den, men jeg luuuurer meg på om ikke det forekommer likevel;)))

Når Tussi vil noe så er det Roger ho kommuniserer med. Tusler bort til han og ser han inn i øynene. Og gir seg ikke før det er vann i skåla, katten utafor er sjekka,tissing er unnagjort ,favorittleiken er funnet eller hva det måtte være. Potesnurr kalles det:)Det er ingen som er så gøy å leike med som matfar. Dra og løpe etter pinne og leike med ball.

Til og med bilkjøring er ikke så verst. Og det er et "priceless moment" når jeg ser de to tusle ned veien her. Tussi og matfar, hånd i pote:) klare for nye opplevelser. Lurer på hva de prater om da:) Kanskje om hvor håpløst streng matmor er???

De er heldige - begge to:)

Tussi 1 år og 7 mnd

2011-02-13T08:32:00.000-08:00

Hei igjen, hundevenner! Ser Tussi har vært inne og satt igjen noen potetrykk her allerede. Nå hoppa ho med framlabbene opp i sofaen som liksom for å være med på dette innlegget også. Siden det er så lenge siden sist, så må vi ta en liten oppdatering på året som har gått. (om de potene kunne fjerne seg fra tastaturet en liten stund)

Tussi er ei ordentlig dronning! kosedronning,rampedronning tåfisdronning, snødronning, sjarmørdronning, vomoghundematdronning, bortsjemtdronning og ikke minst dronninga til Gommo Nøve!
Hun er min første "egne" og jeg kunne ikke ha blitt mer glad i en hund enn jeg er i denne gojenta mi! Det er så mange som faller for det milde, snille blikket, vakre utseende og morsomme væremåte. Tussi er eneste FL her i Florø og det har nok blitt googlet endel på rasen siste året.

Men hun har sine "sider" også. Katter er en "side". Ser hun en katt kan jeg glemme alt vi har lært om innkalling og andre oppdragelsesgreier. Eller ekorn. Heldigvis klatrer begge arter i trær og tar gjerne det nærmeste så hun forsvinner ikke laaangt til skogs. Men hun glemmer ALDRI det treet og når vi går forbi stedet neste gang må hun sjekke om katten og ekornet sitter der enda.

Møte med andre hunder går veldig bra, alt fra valper til voksne. Ho har hatt en tendens til å gå på litt for hardt uten å "spørre om lov først", men har blitt "jekket" ned av og til. Nå går det strålende. Rart hvordan de snakker sammen:))Ho var så lin og forsiktig med en liten valpegutt her om dagen, i neste sekund var ho i voldsom leik med en golden retriver. Og når ho hoppa og dansa foran Leo, en solid aldrende rodesian ridgeback på 12 år, og ville ha han med på en vals så fortalte han ho liksom at han var såpass gammal at denslags fysisk utfordring ikke var for han. Så vandret han og Tussi sammen inn i solskinnet i hver sin ende av en tjukk pinne- gående!, da blei jeg nesten rørt! Og jeg hadde selvsagt ikke med med meg fotoapparat.
Vi har vært på agilitykurs også. I januar. Det var kjempegøy og ho tok apparatene kjempefort! Tøff enkelte ganger og pudding andre ganger:) hehe.. Men Tussi skal ha med seg alt som skjer og blir fort overeksponert og en liiiiten tanke umedgjørlig. Da er det bare time out som gjelder.
Hadde fellesdekk (og bli) på en hundetrening og da viste ho seg fra gromsida og var kjempego:) Ho er utrolig flink på "bli" øvelsene. Jeg kan gå på andre enden av fotballbanen og ho sitter og sitter og sitter. Nå øver vi på å sitte bamse, men jeg er litt fersk i sånn trikstrening merker jeg. Man lærer vel etterhvert:)

vi snakkes dere! Hege og Tussi

Her er jeg igjen!

2011-02-13T02:58:00.000-08:00

Jeg vil ikke engang tenke på hvor lenge siden jeg har vært her inne og skrevet noe, så vi dropper alt det og går rett på sak:) Jeg er fortsatt verdens beste Tussi, som mamma sier! Og jeg har fått en pappa siden sist også, ja Nallepappa er jo årntli pappan min da, men han jeg bor sammen med hele tiden heter Roger og vi digger hverandre vi!Det beste er hvis vi kaster pinner. Det er det morsomste jeg veit!
Jeg har flytta også. Det var et fryktelig stort hus å passe på for lille meg. Både oppe etasje og nede etasje. Puh. Men nå har jeg fått oversikt så nå er det heeelt i orden. Bare denna flokken min kunne samla seg litt oftere, jeg blir jo helt tullerusk hvis vi mangler noen. Før var vi jo bare mamma og storebroren min , Daniel. Nå er vi to til og det er ikke bare bare å passe på alle de skal jeg si dere!

Jeg har blitt 1 år og 8 mnd og har blitt tett i øra sier mamma. Hva i alle dager er det for no tull. Jeg hører jo så godt som bare det! Men det hender mamma maser så grååådig at jeg skal komme til ho når det er noe som er myyye gøyere å se på. Så da later jeg kanskje som at jeg er tett i øra da:)

Ser dere forresten hvor flink jeg er til å ligge og bli på fotballbanen? Jeg er kongegod på det:)

Men dere! Nå sier mamma jammen at vi skal på Brandsøyåsen! Det er så gøy så da må vi snakkes litt seiner:)))
TUSSINUSS

Tussi 9 mnd:)

2010-03-28T12:37:00.000-07:00

Hei på dere alle sammen! Nå er det lenge siden sist, men nå er vi her igjen med en liten oppdatering.
Tussi har nå blitt 9 mnd. Hun er rett og slett aldeles nydelig og har mange beundrere rundt omkring i Florø. Så mild og god og tillitsfull. Hele vinteren har hun fått gå løs så mye som mulig. Av og til midt i byen også. Hun holder seg rundt meg og kommer når jeg kaller ho inn. Rusler midt i blandt folk , men ho bryr seg egentlig ikke så mye om de ikke tar kontakt med ho. Jenta har jo vokst opp midt i byen blandt biler og folk. Men andre hunder er en utfordring når vi møter de i forbifarten. Det er det kuleste ho kan tenke seg. Å få leike med andre hunder.
Det har vært snø her 3 mnd i strekk!! Det er helt utrolig til å være denne landsdelen. Tussi elsker det og vi har benyttet hver sjanse til å ta ho med på tur.
En dag var det tre Golden som var på tur samtidig. Så hundene fikk løpe løse hele veien opp.
Sitt og bli fungerer som bare det. Vi trener på fotballbanen og ho kan sitte til jeg har luntet helt på andre sida. Innkalling også, og så kan ho gå fot og stoppe. Men jeg har ikke jobba så mye med det. Mest den innkallinga. Synes det er veldig viktig at ho kommer tilbake når jeg ber om det. Så vi trene og trener og spiser pølse og ost og greier. Men nå begynner den grusomme båndtvangen snart. OFFAMEG:)
Ønsker alle en strålende påske:)))
Tussmussi og Hege

Tussi 7 mnd

2010-01-27T09:16:00.000-08:00

Hei på dere! Her er jeg. Jeg har akkurat vært hos dyrlege Hanne for jeg klør så fælt at pelsen min har detti av to plasser. Hanne tror det er noe som heter parasittmidd-ettelleranna og det er visst ikke noe farlig, men fikk et skikkelig stikk i nakken. men mamma hadde godbit og jeg har så godt humør så det gikk sååå bra. Jeg veide 14 kilo. Hvis ikke det var det som Hanne trodde så kunne det vært allergi (aner ikke hva det er) eller en uvane. Men jeg begynner plutselig å klø og da er det spesielt to steder. Frampå venstre foten og bak på venstre skinke... hihi... merkelig å kalle det for skinke forresten- det er jo yndlingsgodbiten min det. Så mamma tror ikke det er uvane. Jeg er så blid og snill og god at det er en fryd å være sammen med meg sier mamma. Jeg elsker å vekke Daniel hver morgen- det er min jobb. Da hopper jeg på han i full fart og han er skikkelig trøtt... hehe... så vasker jeg han i ansiktet og sånn. -men dere....!! Å klippe klør er gruuuusomt. Da begynner jeg å gråte- så fælt er det. Og mamma har masse godbiter, men det er så ekkelt når ho holder labben min fast og klipper med den fæle saksa. Men mamma er så streng at jeg bare MÅ gjøre det. Vi har laget en avtale om at vi tar en og en labb. Klippe-leike-tulle-klippe-tulle....osv.
Nå er snøen min i ferd med å bli borte også. Så jeg bader nesten hver gang vi er ute på tur. Elskede snøen. Men mamma sier ho gleder seg til sommern, når vi kan tulle og tøyse og være ute om kveldene og sånn.
Har noen av dere hatt sånn kløpels som meg?
Tussi***

En vemodig liten en.

2010-01-20T14:10:00.000-08:00

...denne har jeg hatt en stund, og hver gang jeg leser den får jeg en real klump i halsen. Dere "garva" hundfolk kjenner nok denne lille historien ut og inn, men kanskje det er noen som leser den for første gang også. Det er desverre mange dyr som "glemmes". Hør samtidig på Natasha Bedingfield - wild horses. Da blir opplevelsen komplett.
Tenk å være så heldig å ha en venn som er så utrolig glad for å se deg -hver gang!!
Tussi, jeg skal passe på deg, slik som du passer på meg!

Hvordan kunne du?
Da jeg var valp underholdte jeg deg med mine særegenheter og fikk deg til å le. Du kalte meg ”barnet ditt”, og tross antall sko jeg bet i stykker, ble jeg din aller beste venn. Når jeg var ”dum” hund, pekte du på meg og spurte: ”Hvordan kunne du?” -men etterpå ble du blid, og la meg på rygg og koste med meg.

Det tok litt lengre tid enn ventet før jeg ble stueren, for du hadde veldig mye å gjøre, men vi klarte det sammen til slutt. Jeg husker nettene når jeg lå tett ved din side og lyttet på snorkingen din, lyttet på din rolige pust og dine hemmelige drømmer, og jeg tenkte at livet ikke kunne bli mer perfekt enn dette. Vi gikk lange turer i parker, kjørte lange bilturer og stoppet for å spise is (jeg fikk bare kjeksen, for ”is er ikke bra for hunder” sa du) og jeg tok lange høneblunder mens jeg ventet på at du skulle komme hjem på slutten av dagen.

Etter hvert begynte du å bruke mer tid på jobben, og du satset på karrieren. Du la også mye tid i å lete etter en menneskevenn. Jeg ventet tålmodig, trøstet ditt knuste hjerte og forsto når du var blitt sviktet. Jeg klagde aldri på dårlige beslutninger, jeg logret og viste glede da du kom hjem, og jeg ble lykkelig for din skyld da du ble forelsket. Hun, nå din kone, er ikke et ”hundemenneske”, men allikevel ønsket jeg henne velkommen til vårt hjem, viste henne tillit og lystret henne. Jeg var lykkelig fordi du var lykkelig.

Senere kom menneskebarna og jeg delte din glede og din lykke. Jeg var fasinert over deres små fingrer, hvordan de luktet, og jeg ville ta vare på de jeg også. Det var bare det at hun og du var redde for at jeg skulle skade dem, og jeg tilbrakte mesteparten av tiden forvist til at annet rom eller til et hundebur. Å, som jeg ville elske dem, men jeg ble ”fanget i kjærligheten”.

Når de ble litt eldre ble jeg deres beste venn. De hang i pelsen min da de prøvde å stå på egne ben, prikket med fingrene i mine øyne, undersøkte mine ører og kysset meg på nesen. Jeg elsket alt som hadde med dem å gjøre og deres berøringer, din kos var ikke lengre en selvfølge. -og jeg hadde forsvart dem med livet mitt om det hadde vært behov. Jeg smøg meg ned i sengene deres om natten og lyttet til deres rolige pust og hemmelige drømmer, og sammen ventet vi på lyden av bilen din i oppkjørselen.

Det var en gang da andre spurte om hunden din, og du viste dem et bilde av meg som du hadde i lommeboka di, og fortalte historier om meg. I de siste årene har du bare svart ”Ja” og byttet samtaleemne. Jeg hadde gått fra å være din hund til bare en hund, og du unngikk alle brysomheter med meg.

Nå har du fått en ny karrieremulighet i en annen by, og du og de skal flytte til en leilighet hvor husdyr ikke er velkomne. Du har tatt beslutningen for familien din, men det fantes en tid da jeg var din eneste familie.

Jeg var kjempeglad for bilturen (akkurat som i starten av vårt vennskap) til vi kom til dyrepensjonatet. Det luktet hund og katt, redsel og håpløshet. Du skrev under på et papir og sa: ”Jeg vet dere kommer til å finne et fint hjem til henne.” De ristet på hodene sine og ga deg et anstrengt blikk. De innser at for en middelaldrende hund, selv med papirer, er det nesten umulig. Du var tvunget til å bestemt rykke din sønns hender fra min pels mens han skrek: ”Nei pappa!!! Vær så snill, la dem ikke få ta hunden min!” Og du var bekymret for han, og for en fæl erfaring du nettopp ga han angående lojalitet, vennskap og respekt for liv! Du ga meg en avskjedsklapp på hodet, unngikk mitt blikk og pussig vegret du deg for å ta med mitt halsbånd og kobbel. Du hadde en tid å passe, nå har jeg en også.Etter at du hadde gått sa de snille jentene at du sikkert hadde visst for flere måneder siden at du skulle gi meg bort, men at du ikke hadde gjort noen forsøk på å finne et bra og koselig hjem. De ristet på hodene og sa: ”Hvordan kunne du?”

De er så snille mot oss som deres sjef tillater. De mater oss, naturligvis, men jeg mistet appetitten for flere dager siden. I begynnelsen når noen gikk forbi buret mitt, pirret det i magen og jeg tenkte og håpet på at dette bare var en vond drøm, og at du var kommet tilbake for å hente meg. Eller så håpet jeg på at det var noen som brydde seg, noen som kunne redde meg. Når jeg forsto at jeg ikke kunne konkurrere med den glede de søte, glade valpene viste, så ga jeg opp og satte meg i et hjørne og ventet.

Jeg hørte fottrinn fra korridoren når hun kom til meg på slutten av dagen, og jeg fulgte henne snilt gjennom korridoren og til et annet rom. Ett ubehagelig stille og tomt rom. Hun satte meg på et bord og strøk ørene mine og sa til meg at jeg ikke skulle være redd. Mitt hjerte dunket av forventning og spenning for hva som skulle skje, men det var også en følelse av lettelse. ”Kjærlighetens fange” hadde nå nådd slutten.

Jeg var engstelig for henne, slik er min natur. Byrden var tung for henne, og det kjenner jeg til, på samme vis som jeg kjenner til alle dine sinnsstemninger. Forsiktig bandt hun en snor rundt mine framføtter samtidig som en tåre rant nedover hennes kinn.Jeg slikket hånden hennes på samme vis som jeg brukte å trøste deg for mange år siden. Sikkert stakk hun nålen inn i min åre. Når jeg kjente stikket og den kalde væsken som for gjennom kroppen min, la jeg meg trøtt ned, så inn i hennes vennlige øyne og mumlet:”Hvordan kunne du?” Kanskje forstod hun mitt hundespråk, for hun sa ”Jeg er så lei meg.” Hun klemte meg, og forklarte kjapt at det var hennes jobb å se til at jeg kom til en bedre plass. Der skulle jeg aldri mer bli ignorert, slått, gitt opp eller behøve å forsvare meg selv – en plass med mye kjærlighet og lys, så meget annerledes enn denne plassen på jorda. Og med de siste kreftene jeg hadde igjen, prøvde jeg å vise henne gjennom å logre at mitt: ”hvordan kunne du?” ikke var rettet til henne. Det var deg, min elskede eier, jeg tenkte på.

Jeg glemmer deg aldri og kommer til å vente på deg i all framtid. Måtte alle i ditt liv fortsette å vise deg så mye lojalitet.

...å fotografere en valp er tilnærmet umulig. Her følger noen gode råd

2010-01-20T05:53:00.001-08:00

20 Gode råd for fotografering av valp
(- og du kommer til å trenge alle sammen...)
Velg passende bakgrunn for bildet.
Prøv å få valpens oppmerksomhet med en pipeleke
Tørk valpens snuteavtrykk av kameralinsa med et lommetrørkle
Ta lommetørklet ut av valpens munn og kast det
Løft valpen ut av søppelbøtta og børst av kaffegruten
Still inn kamera og ha valpen i fokus
Ta fra valpen de skitne sokkene
Få valpen til å sitte stille og gå tilbake til fotograferingen
Glem fotografering og kryp under sofaen etter valpen.
Still inn kameraet på nytt med den ene handa mens du holder en godbit i den andre
Kast ut katta og tørk såret på valpens snute
Legg avisene tilbake på stuebordet
Sett på plass brillene og finn kameraet under sofa'n
Løft opp valpen og bær den ut mens du sier – vennlig men bestemt – ”nei, nei, sånt gjør du ikke inne!”
Rop på samboer, få hjelp til å tørke opp
Finn ut hvorfor kameraet ikke virker
Hent deg en kald øl
Sett deg i en god lenestol og pust dypt
Innse at valpen må lære ’sitt’ og ’bli’
Bestem deg for å bli med på førstkommende valpekurs

Bare en liten en:))

2010-01-19T00:02:00.000-08:00

HUNDEREGLER

1. Hunden får ikke være inne i huset
2. Ok. Hunden får være inne i huset, men bare i visse rom.
3. Hunden får være i alle rom, men ikke hoppe opp i møblene.
4. Hunden får hoppe opp i de eldste møblene.
6. Ok. Hunden får hoppe opp i alle møblene, men den får ikke sove sammen med oss i sengen.
7. Hunden får sove i sengen, men bare om vi gir den lov.
8. Hunden får sove i senga, men ikke under dyna.
9. Hunden får sove under dyna, men bare når vi gir den lov.
10. Hunden får sove under dyna hver natt.
11. Vi må be om lov for å sove under dyna sammen med hunden.

Godt nyttår fra Florø! del 2

2010-01-13T08:25:00.000-08:00

Tussi skuer utover sitt saltvannsrike:)

Da var det min tur å skrive litt. Tussi måtte ha seg en liten valpedubb, så nå ligger ho på sida av meg og blunker innimellom. Herlige valpen.

Jeg har vært i Florø i 15 år, og på alle disse åra så har jeg ikke opplevd at vi har hatt snø mer enn kanskje ei lita uke. Alt har regnet bort og slaps og tull er det vi er vant med. Denne vinteren derimot er heeeeelt fantastisk. Nå har snøen liggi her i ukesvis- ja snart måneder.Det er passe kaldt ute (mellom -7 og -12, kaldere blir det vel ikke her nede ved kysten) og Tussi og Daniel har hatt timesvis med leik og moro utafor huset her.

Sola viser seg korte stunder løpet av dagen, og man kan kjenne den varme litt. Nydelige farger i horisonten her når sola stikker til havs igjen. Jeg er sikker på at Tussi kunne vært ute hele dagen. Men så blei jeg sjuk før jul. Hadde først ei uke hvor jeg bare lå med en voldsom hodepine og var totalt energiløs. Da måtte jeg si til Tussi at ho kun fikk ut og gå på do, for mer orka jeg ikke. Men ho var så tålmodig. La seg oppi senga til meg og tagg på beinet sitt. Sleika meg litt i ansiktet av og til, liksom for å si at jeg måtte ikke glemme å bli frisk igjen. Det ble noen turer til legen denne førjulstiden, de mente kanskje jeg hadde svineinfluensa, men det viste seg at det var en kraftig virusinfeksjon. Jeg hadde "motsatt" feber også. Dvs for lite temperatur. 35 grader. Det kalte legen et fenomen han ikke kunne forklare.. hehe. Det hadde jo vært bestemt i lengre tid at vi skulle på juleferie. Tussi skulle være hos Gommo Nøve , men en stund var jeg veldig nær ved å avlyse hele turen. Formen var ikke topp og tanken på å sitte å kjøre bil i 6 timer var ikke veldig fristende. Men jeg er glad jeg er litt gal:))) Og litt sta. Vi kom oss av gårde. Det hjalp godt at jeg hadde verdens snilleste Daniel og verdens greieste Tussi med meg. Så da vi såg Nøve i vinduet hos Alt for Dyr på Gol var jeg regelrett kjempehappy. Og for en velkomst:)

Rørende å se en så gjennomført ekte glede for dyr som hos Nøve. Jeg var ikke bekymret ett minutt for at ikke Tussi var velkommen. Dere vet jo hvordan det er å sette bort barna til barnevakten- man vil jo ikke at de skal være til bry... hehe..det var ikke i mine tanker.

Bildene fra Tussi sin fantastiske juleferie finner dere på bloggen til Nøve og Nalle.

Vi reiste videre dagen etter og feiret jul i Grimstad. Eller Fevik heter det. Jeg var dårlig hele jula, men fikk lov å bare gjøre ingenting, så alt ialt hadde jeg en strålende tid sammen med familien. Rart å være uten Tussi, men så fint som ho hadde det da:))))

Mot nyttår vendte vi nesa oppover dalen igjen. Da var vi på Bergheim en tur for å hilse på. Der var Nydelige Milli med mennesker også:) En koselig stund rundt kaffibordet og en liten famile av lapphunder som tusla rundt. HERLIG!!! Koseli å hilse på dere, Gry!

Tussi fikk være enda noen dager hos Gommo og den dagen vi skulle hjem var ikke den kjekkeste. Tussi skulle reise fra Pappa. Tenk om vi kunne bodd så nærme at vi kunne møttes litt oftere.... men men ... Turen over fjellet gikk fint og det var jo tross alt godt å være hjemme igjen. Tussi var sliten sliten et par dager:))) Hardt å ha leikekompis hele døgnet:)

Og fortsatt var det nydelig vinter i Florø:)))

Godt nyttår fra Florø! del 1

2010-01-13T04:13:00.000-08:00

Hei på dere alle sammen! -"voff voff" sier jeg bare. Nå er det jammen lenge siden jeg har fått låne pc´en til mamma. Ho sa den var stapp full og at det ikke var plass til ETT bilde til, måtte reise for å kjøpe seg noe disk greier sa ho. Men det er jo leeenge siden. Lenge før jul. Ho babla visst noe om at ho ikke hadde råd til en sånn dings før jul også, og sånn gikk nå tida. Men igår dere! DA skjede det saker og ting. Så NÅ skal jeg servere dere en liten oppdatering på alt jeg har opplevd siden 15 november. På den tiden har jeg blitt stor jente, men verdens fineste fluffy hale. Hele meg er fin. Det sier mamma hele tiden. Så susser ho meg på snuta mi.

Jeg er så veldig glad i å treffe folk og spør hele tiden om jeg kan få være med dit mamma og Daniel skal. Jeg er med overalt jeg. Hit og dit og til og med da de skulle gå rundt den svære buska nede på torget fikk jeg være med enda jeg nesten ikke hadde plass til å gå noe sted. Så mye folk var det. Plutselig kom det masse lys på den buska også. Og musikk Da fikk jeg vaffel (og vaffel er så utrolig kjempegodt.) Jeg måtte gå helt tett inntil mamma da sånn at ingen tråkka på meg, men jeg lata litt som jeg ikke skjønte hva ho sa for jeg ville leike.

Så kom det beste i verden -SNØ!! Jeg og Daniel var masse masse ute og leika, og jeg og mamma gikk tur om kveldene. Da fikk jeg gå løs på stiene. Men bare hvis jeg er flink å komme når ho ropte. Det hendte jeg glemte meg bort litt, (men har ho leverpostei i lomma så er det sjelden:). Så blei mamma sjuk og måtte ligge i senga hele dagen. Da måtte jeg passe på ho og la meg i senga sammen med ho. Stakkars mamma- kunne ikke ligge der aleine. Daniel var også sjuk og da måtte jeg passe på han. Det er mye å gjøre for lille meg. :) Jeg har vært nesten helt frisk, jeg har vært hos Hanne Dyrlege en tur der ho måtte kikke på eine øyet mitt. Mamma trodde jeg hadde betennelse og det stemte. Jeg fikk noe grønt inn på øyet for at Hanne skulle se om det var sår. Og veit dere hva. Da syntes jeg mamma var litt teit, men ho sa at snuta mi var knall grønn! Det grønne rant fra øyet og ned i nesa. Men jeg hadde vært veldig flink da og fikk nytt rosa halsbånd.

Tussi

Jeg er 5 mnd.

2009-11-19T12:36:00.000-08:00

... mutter´n sier at jeg har "slutta" å vokse nå. Hallo...jeg skal da bli mye større enn detta..... Mamma syntes jeg var så tynn, så ho tok meg med til dyrlegen for å veie meg. Jeg veide 10,5 kilo og Hanne dyrlege sa jeg var så sunn og fin- akkurat passe. Og det føler jeg meg også, bare mamma som er så tullete. Men jeg gidder ikke spise all maten min da, kanskje det er derfor ho er så bekymra. Og så er det flere ho møter som sier jeg ikke vokser... hørt sånt tull??Tror jeg er litt matlei nå, det smaker liksom ikke like godt som før. Men jeg vil veldig gjerne ha anna mat da. Sånn som bror og mamma spiser. Og pusen. Men nå spiser pus sånn mat som jeg får, så jeg kan ikke være dårligere.

Nå har det kun vært en dam inne etter meg på en hel uke. Mamma har tatt vekk vaskebøtta. Den sto klar hele tida... hehe.

Til jul så gleder jeg meg. Da skal jeg få lov å være hos Gommo Nøve og Goffa Bjørn og Pappa Nalle. Mamma sier at det sikkert er snø der og det synes sånne som meg er veeeeeldig gøy- selv om jeg aldri har sett det. Jeg lurer veldig på om det er lov å ligge i sofaen deres å kose seg. Det får jeg lov til her, men ikke hos Cecilia og det syntes jeg var skrekkelig dumt. Men jeg hørte på hva mamma sa. Når ho blir sånn streng i stemmen er det best å høre etter. Det beste som finne er at jeg finner tak i beinet mitt eller en annen kul leike og bærer det opp i sofaen til mamma eller Daniel. Da er det ordentlig kosestund.

Ellers har det ikke skjedd så mye nytt her. Dere får litt bilder også. :) Fra da jeg var på jobb på kaia og kjørte lastebil med Daniel sin pappa, og et da jeg var på kurs. (meg og ei dame som heter Aud)

Lille Tussungen til mamma´n sin... ;)

2009-11-09T09:03:00.001-08:00

Hei på dere! Beklager virkelig at jeg er ei skikkelig ku til å blogge, men tenker at når jeg først setter meg ned så må jeg gjøre det skikkelig. Det er såååå vrient å få alle ting gjort når man først kommer på alt.

Her i Florø har vi hatt noe utrolig fine uker sånn værmessig. Ja, ellers også egentlig. Tussi er en drøm å være sammen med, så hengiven og snill og klok. Ho takler de alle fleste situasjoner utrolig bra. Er ikke spesielt glad i å være alene, da gråter ho, men det er bare sånn at ho MÅ det og det går over. Ingen bjeffing hverken på folk eller dyr( om ikke det er i leik med Daniel eller at ho mobber katta), snart ferdig å tisse inne også. Ho er vant til at folk kommer og går både inne og ute og "det er den nydeligste hund jeg har sett" hører jeg hver dag. Som jeg har sagt før så fortjener den valpen all ros den kan få.

Det har flytta inn ei dame i huset her som er så glad i hunder. Så Tussi blir lufta til lunch hver dag- til min store glede. og garantert Tussi sin også. Det var litt stress å måtte reise hjem i pausene hele tiden. Fikk ikke spist skikkelig og det er veldig viktig når jeg er så plaget med migrene.

I helga var vi på valpekurs. Og det både jeg- (som er helt uerfaren i å trene hund) og kursholder fant ut var at det var en utrolig lettlært frøken vi hadde med å gjøre. Innkallingen gikk (stort sett) som en drøm- også med fortyrrelser. (andre hunder vilkårlig plassert). Et par ganger skeina ho ut til en annen hund, men fikk ho inn i fokus igjen fort. Ho er skikkelig glad i mammaen sin .. hehe... Sitt-bli funka kjempefort og dekk-bli har vi ikke trent på enda. Ikke stå-bli heller. Men kontakten er strålende og jeg burde prøve meg i agility med ho. Det har jeg veldig lyst til ... vi har vært på endel samlinger med hundeklubben. Det kommer bilder men pc en er stappa full... skulle handle meg harddisk, men kontoen hadde slanka seg litt mye så vi får se nå.

Noen bilder får dere da... :) Av go jenta. Er innebilder med selvlysende øyne... hehe

Jeg er jammen meg blitt 4 og en halv måned. :)

2009-11-09T08:58:00.000-08:00

Hei alle sammen!
Veit dere hva. Jeg har fått meg verdens kuleste jobb, jeg jobber som vakt. Det er kjempegøy- og litt slitsomt. Florø ligger jo som dere veit heeeelt ute ved havet. (Ååååå det lukter sååå godt i fjæra) og i løpet av dagen så er det masse båter som ligger ved kaia. Og på de båtene jobber det en haug folk som skal inn og ut av porten her og da må de skrive seg opp i ei bok. Og den er det jeg som passer på. Mens de skriver så pleier jeg å spørre om de vil leike litt med meg, noen prater rart...sånn skotsk som jeg har fortalt om på pubben, og noen har fryktelig dårlig tid. Men de alle fleste vil klappe og kose meg og da blir jeg så glad at halen min blir som en propell. Av og til er jeg og mamma ute og ser på alle båtene og all trafikken på kaia. Det er skikkelig gøy og så mange lyder og folk og liv og røre. Noe heeeelt annet enn å ligge hjemme på kjøkkengolvet og syngen gubban noa helt aleine. Jeg får gå uten bånd også, for mamma sier jeg er så flink å høre etter når ho roper på meg.
Ista hjalp jeg en kar med å feste tauet på lastebilen sin, stakkars han. Han sleit litt så jeg var bare glad for å kunne hjelpe. Han lo masse. Mamma tok bilde og jeg fikk til og med bli med onkel Arne inn i en diiiger lastebil og kjøre tur.
Til helga skal jeg på skole! Det veit jeg virkelig ikke hvordan blir, men mamma driver og øver seg på noe greier som ho mener kan være nyttig på den skolen. Jeg har ikke helt forstått hva ho prøver på må jeg innrømme, men kontakt har ho sikkert sagt 100 ganger nå. Da sitter jeg og gir labb for det er så moro.hihihi Men mamma synes ikke der er sååå moro at jeg er så tullete. hehe... Jeg tror jeg har skjønt at jeg skal se på ho, men det gjør jeg jo bare ho sier navnet mitt. Dere- tenk om jeg hadde gått glipp av en godbit da.
Jeg har blitt ordentlig stor nå. Mamma sier jeg har fått så voksent ansikt. Prøver ho å si at jeg ikke er søt lengre? Ho sier i hvertfall ofte at jeg er fin. Eller nydelig er vel det rette ordet. det er jammen bra å være nydelig. Snill er jeg også.Såklart!! Av og til er jeg en ordentlig rampevalp- Gud hvor mye tull den mammaen min prater.

Frøken Propell.

2009-10-07T11:35:00.001-07:00

Kan dere tenke dere. Å kalle meg... den søteste lille valpen..... for Frøken Propell? Hallo... jeg sover da ikke mer enn nødvendig vel...15 minutter holder mer enn nok takk og da klør jeg liksom overalt og bare må må må bevege meg. Men når det er kveld så er liksom disse folka jeg bor hos sååå trege i beina og sier jeg skal slappe av litt...jaja... sukk.. det tar jammen på å mase disse folka mine opp fra soffan...så jeg går litt fram og tilbake i stua og piper littegranne. DA skal jeg si det blir fart i rumpene deres. "må TussTuss tisse? " Så åker det ut en tur... og jammen må jeg tisse også. Jeg har blitt kjempeflink til å holde meg nå. Tisser nesten ikke inne mer. Men det hender at jeg glemmer å tisse når jeg er ute og leiker, så da husker jeg på det når jeg kommer inn. Og når mamma og Daniel har vært borte leeenge da må jeg altså så skikkelig fordi jeg blir sååå glad for å se de igjen. Men jeg er stor jente nå .

Idag har jeg vært på favorittplassen min med mamma og Daniel. Sørstrand heter det der. Der slipper jeg å gå med bånd og kan grave i sanden og bade beina litt og løpe alt jeg kan. Og jeg MÅ bare fortelle om det rareste jeg har sett i mitt liv. Jeg sto på stranda der sammen med mamma og hadde nettopp løpt litt etter ei kråke. De er jo så heldige, kunne ønske jeg kunne fly sånn. Da skulle jeg ikke gjort noe annet. I hvertfall så hører jeg en merkelig lyd. Og på himmelen over oss så flyr den største fugl jeg NOEN GANG HAR SETT. Hjelpe meg!!! Det var så masse lyd at hverken jeg eller mamma hørte hva vi tenkte. Og når vi endelig kunne høre skikkelig igjen fortalte mamma at det var et helikopter. Helikopter, husk det kompiser! Verdens største og mest bråkete fugl dere noen gang kommer til å se. Jeg blei litt redd, men det varte ikke lenge. Det kom en sånn en fugl til like etterpå og da var jeg helt rolig. Tror jeg skal vokse litt til før jeg skal jakte på den der. Mamma sier det er en flyplass like ved sørstrand, der lander det masse helikpter og FLY...fly veit jeg jo hva er. Jeg var oppe i et sånt når jeg var liten valp. Da jeg skulle flytte hit. Men det er jo litt rart at fugler og fly får lande på samme sted. ...hm... her må jeg fundere litt. Nytter ikke spørre mamma i hvertfall. Ho ligger og snorker på sofaen.

Natta dere:)

kosekos fra den fiiinaste og snillaste jenta til pappa Nalle:)

snart 15 uker og stooor valp:)

2009-10-05T11:29:00.000-07:00

Hei alle sammen:) Nå skal dere høre hva jeg har gjort den siste uka. Egentlig ikke så veldig mye nytt for jeg har en mamma som har noe fryktelig vondt i hodet innimellom. Migrene kaller ho det. Det veit jeg ikke hva er, men det hender at ho lukker døra til rommet sitt og blir der leeenge. Det er så kjedelig, for da gråter jeg litt utafor døra hennes for jeg vil så gjerne inn og trøste. Vaske ho litt i ansiktet og sånn, men det får jeg ikke lov til. Heldigvis har jeg en snill storebror som passer på meg og leiker med meg når han kommer hjem fra skolen. Men det er bare meg og mamma som går laaange turer. Bror er mer leiketypen han, sier mamma. Her om dagen da jeg og mamma gikk tur i byen så fikk jeg være med inn på en pub. Der lukta det RART! Har dere vært på pub før? Det satt noen menner der inne som bare måtte klappe og kose med meg. De hadde sett meg gjennom vinduet og hadde aldri sett en sånn som meg før. Jeg skjønte IKKE hva de sa, mamma sa det var skotske. Og jeg har lært meg et engelsk ord nå. FOX. Det er så mange som sier jeg ligner på en sånn FOX. De mennene var veldig snille og han som sto bak baren blei rett og slett forelska. Han skulle ha seg hund og da han så meg og fikk snakka litt med mamma og meg(selvsagt) visste han plutselig hvilken rase han ville ha. Det var morsomt det. Men dere- hva er forelska? Mamma tulla om at pappa er forelska i ei dame som heter Milli. Ho tuller om så mye atte denna mamman min. Ho sa jeg skulle bare spørre Gommo Nøve:)

På mandag var jeg med pappaen til Daniel på tur der han jobber. Det var GØY. Da fikk jeg se store båter og lastebiler og trucker og fikk masse godbiter. Den store båten var så stor at jeg bare ble en liten ert i forhold. Og mamma sier JEG er stor. Ho er så rørete atte. Plutselig tuta den båten så jeg skvatt himmelhøgt- øra mine datt nesten av. Men jeg- Tøffe TussTuss- lar seg ikke vippe av pinnen. Jeg er da vel ikke redd en båt. HALLO. Når jeg fikk øra på plass igjen så gikk det helt fint. Men det var jammen litt av et bråk.

Ellers så har katten flytta inn igjen. På badet. Det er så plagsomt for mamma lukker igjen badedøra sånn at jeg ikke får leike. Så får han jamme smake MIN mat også. Det er det verste. Jeg forter meg alt jeg kan å spise, men katten bruker jo hele kvelden på å få i seg denna maten. ÅÅÅÅ jeg er sulten som en elefant hele tida... og så sitter han der og gnager i seg maten sååå sakte... lar det til og med bli igjen litt i skåla... herregud for ei plage. Men han er liksom bror min da:) Må jo være gla i han også... :)

Tussikos:)

Jeg er 13 uker!

2009-09-30T11:27:00.000-07:00

Nå er det jammen på tide at jeg får løsna potene og skrivi litt i denna bloggen min. Jeg har opplevd så masse siden sist og veit nesten ikke hvor jeg skal begynne. Her på vestlandet har det regna kjempemasse, men som mamma sier så nytter det ikke å klage. Vi får bare ta det vi får. Vi er på tur allikevel vi. Men de siste dagene har mamma vært sjuk og ikke orka annet enn å slippe meg ut sånn at jeg har fått gått på do. Så nå har Danielbror også blitt sjuk og bare sitter i stolen og ikke vil leike med meg. Men han sier han blir frisk snart. Igår var jeg hos Hanne -dyrlegen og der er det så moro at jeg hopper og spretter når jeg kommer dit. Der har de masse godbiter liggende på golvet som bare er å forsyne seg av. Og jeg merka ikke at jeg fikk sprøyte engang. Hanne sa jeg var kjempeflink. Ja, klart jeg er det. Jeg DIGGER jo mat og godbiter og kos. MEN! -Er voldsomt kjedelig når mamma skal klippe klørne mine. Da blir jeg jammen travel sier mamma. Og det er jo meningen da. Jeg skal prøve å være mest mulig vrien sånn at jeg slipper det tullet der.

Forrige helg hadde vi besøk av noen venner til mamma. Og veit dere hvem de hadde med seg? Malin! Som er en bulldog. Hun var så artig, men jeg fikk nesten ikke leike med ho for mamma

sa at jeg spiste ho opp og det kunne bli litt voldsomt for ho. Herremann da... jeg skulle jo ikke spise ho opp da. Bare smake litt på ho. Og hoppe litt og velte ho overende.. men jammen kunne ho bjeffe. ÅJÅJ. Det var veldig moro med masse folk i huset da. Masse kos og turer. Har putta inn noen bilder.. Når jeg susser ei geit, er på bytur en meget stille søndag morgen, når jeg traff noen andre valper i kirkeparken og masse mer:)

Tussi er tre måneder:)

2009-09-22T10:34:00.001-07:00

og har blitt stooooor jente:) Vi kan gå lengre turer og hun sover ikke så ofte og er myyye tyngre å løfte ned trappa:) Opp trappa går hun selv da.
Vi er mye i byen og trener. Nå er vi begynt med litt passeringstrening, at hun ikke på død og liv MÅ bort til alle vi går forbi. Men det er jo så mange som skal klappe og kose med ho og det synes jeg jammen ho fortjener, ho er så snill og glad. Til og med kurert hundeskrekken til ei lita jente. Ho lager ikke mye lyd (ikke enda, sier dere sikkert...hehe) sitter og ser ned på fortauet på folk og hunder og biler og er ved vannet og hilser på endene og her om dagen geitene. Ikke et ord. Men logrer sånn at en skulle tro halen datt av. Når det blir mye fart på ho og Daniel i leik, kan det bli noe bjeffing. Men prøver å få han til å slutte å leike da. Når det kommer folk hit så er det helt greit. En saftig velkomst får de, men ho bjeffer ikke. Men det kommer vel.
Tissing inne er det nesten slutt på.Kun om ho har vært for lenge hjemme. Gnager kun på leikene sine, men stikker av med alt, da mener jeg ALT som detter /ligger på golvet. Være seg sokker eller papir eller gafler.. rampete og verdens fineste goeste valp!!!
Er blitt ordentlig glad i TussiMussiLussi vår . Forstår ikke hvorfor jeg venta så lenge med å skaffe meg hund, men det var sikkert en mening det også:)
Ingen bilder enda... for jeg er stappfull på denne pc en... og må få fatt i en ekstern harddisk for å få aktivert de igjen... men kommer:))) Fortere enn dere aner:)

Tussi er ikke i form:(

2009-09-14T12:56:00.000-07:00

...I går kveld spydde ho opp all maten sin, i hvertfall de to siste måltidene. Var slapp og elendig og låg bare og halvsløvet. Vi hadde vært ute endel, bl.a nede i fjæra, så jeg tenkte hun hadde snuska i seg noe hun ikke tålte. Noen timer etter vi kom hjem så ropte Daniel fra stua: "Mamma, ho gulpa! " Og det var ikke noe "liten" porsjon gulp. Sånn fortsatte ho hele kvelden til det var "tomt" og det var ikke noe mistenkelig som kom opp- bare mat. Etter det vart ho i litt bedre form, men jeg la ho rett på golvet på noen håndklær om natta. Ikke buret. Det er stoffbur, så jeg hadde ikke lyst at ho skulle spy inni der- om jeg kunne unngå det. (Er vaskbart da, men eralltid best å tørke opp sånt rett fra glatte golvet. ) Ho sov som en prinsesse hele natta. Ut for å gå på do kl 0700 idag tidlig, og bare tissing- ingen bæsj. Det har vel med å gjøre at det ikke var så mye mat i magen kvelden før kanskje. Ho spiste frokosten sin og la seg. Jeg var hjemme idag, for Daniel var også syk. Tussi virket helt normal, men vi tuslet opp til dyrlegen for å få ormekur og vaksinetime. Da spurte jeg litt rundt denne "hendelsen" igår og så lenge hunden virka i form og fikk i seg vann er det ikke så farlig. Men hvis det fortsatte skulle jeg komme tilbake. Dagen gikk, vi var på bytur og gjorde alt vi pleier- spiste og sov. Så begynte ho å kaste opp igjen, og ho har ikke bæsja i hele dag. Men virker i god form og drikker bra, har leika og styra og tissa og vært "gamle" Tussi. Men jeg er redd forstoppelse merker jeg. Uff... jeg er sånn overbekymra...kommer seg vel med litt erfaring. Det blir en svipp innom veterinæren i morra også, om ikke alt bare løser seg av seg selv i løpet av natta:)

stakkars TussiLussi...

Jeg har vært hos "tante" Nina!

2009-09-13T01:59:00.001-07:00

...og det er den kuleste tanta man kan tenke seg. Veit dere hva. De har hatt hund før og veit innmari godt hva vi hunder liker å leike med. Gjett hva jeg fikk? En gul rar plastting som peip. De kallte det badeand. Merkelig navn egentlig. Så satte mannen til Nina seg ned på golvet og leika med meg og badetingsaken. Det var så moro at jeg helt glemte jeg måtte på do, og plutselig måtte jeg gitt, så jeg lurte meg bak sofaen deres og tissa . Håpte at mamma ikke så meg. For hun sier nei når jeg setter meg for å tisse inne. Derfor så prøver jeg å ikke gjøre det. Men mamma var så opptatt av å prate med Nina at hun merka det ikke. Vi leika masse, meg og Geir. Så ble jeg med han ned for å hente posten. Det var kult. Fikk lov å gå uten bånd. Mamma maste fælt om jeg hadde tissa da jeg var ute, men jeg hadde ikke noe mer på "lager" så det hadde jeg jo ikke gjort. Når de skulle sette seg til bordet for å spise så hendte det! Mamma tråkka i dammen min og skjønte til og med at det var meg. Hun sa jeg hadde vært uskikkelig og at jeg skulle tisse ute, men da blei jammen øra mine plutselig helt tette og jeg kunne ikke høre hva hun sa. Åssen kunne hun vite at det var meg?? De øra åpna seg fort igjen da, heldigvis. Da mamma hadde vaska.
Det var som vanlig ikke NOE mat å få for en stakkars utsultet valp, enda jeg prøvde å se så søt ut jeg kunne. Så jeg la meg under bordet og sov bittelitt mens de spiste. De maste så fælt at jeg ikke fikk sove skikkelig så jeg tassa ut i gangen for å passe på skoa til denne flokken. Mamma måtte ut å se til meg, hva...!? Trodde hun at jeg spiste på de skoa. Å nei... der tok hun feil. Jeg bare passa på de. "Flinke jenta" sa mamma.
Så begynte de å reise seg fra bordet og da var det mer moro. Veit dere hva Geir fant til meg. Noe av det kuleste jeg har leika med noen gang. En rund, veldig kald klump som jeg kunne tygge på og som lagde kul lyd og sklei så gøy bortover golvet. Det var noe mystisk med de også, for de bare forsvant liksom. Blei mindre og mindre og tilslutt fant jeg den ikke igjen noe sted. Enda så mye jeg leita. Men da fikk jeg ny... det var så gøy!!! Det må dere prøve. Tror det het isbit. Og de kommer ut fra en sånn stor maskin som står på golvet.
Nei nå er jeg jammen trøtt. Tar på å være på fest, som mamma sier. Så må prøve å sove litt. Vet vi skal på Brendøya en tur etterpå. Til geitene. Da gjelder det å være opplagt.
Hadet bra!
TussiNuss! (Daten til bror- ingen bilder her) Sorry:) Mamma skal ta masse etterpå:)

Klør i tenna...

2009-09-12T00:54:00.000-07:00

... og resten av kroppen "klør" etter aktivetet. Lille TussiMussiLussi blir bare mer og mer aktiv. Soveperiodenene er færre og den lille kroppen holder det gående, langt over min fatteevne. Men herlige vennen vår er så strålende fornøyd over tilværelsen. Hele kroppen logrer og det beste av alt er når Daniel vil leike. Daniel og Tussi er bestevenner. Tror nesten hele klassen har vært med hjem etter tur for å hilse på "lillesøstera" . Jeg og Daniel har laga noen regler som han skal fortelle kompisene sine. 1: Når Tussi er trøtt SKAL hun får sove i fred. 2: aldri løpe etter/jage henne. 3: ALDRI gi henne mat ved bordet. Så er det resten da. Hoppe opp, leikebite, bjeffe ol... Men det er innmari vanskelig å være konsekvent. Jobber med saken.

Det å ha valp minner meg litt om da Daniel var liten. (sånn uten sammenligning forøvrig... *fnis*) De er så intensivt avhengig av deg. Man blir usikker på alt- spiser hun nok, er hun blitt tynn? Er hun stressa, overtrøtt, urinveisinfeksjon? "slutte med bleie", helskontroll, grensesetting... hva finner hun på når hun er hjemme aleine... tannfelling, pubertet, gutter, skole, ektefelle...barn.... eh.. kanskje jeg kan stoppe der...hehe. Det er nesten sånn at uansett hvor mange råd man får og hva man leser så må man stole på seg selv. Og alle som har hatt barn husker nok dette veeeldig godt.

ellers i Tussi sitt liv de sist dagene har det vært mye hjemme alene trening. "Rekorden" nå er 4 timer. Det er maks av det hun skal behøve å være alene før hun luftes. Da kommer en av oss hjem for dagen, eller passepike da:) Skulle nesten hatt barnevogn første ukene...hehe.

Vi koser oss som bare det:) Vært veeeldig dårlig vær på vestlandet i det siste. Men når sola kommer er den ekstra god..Jeg er utflytta østlending ( bodd her i 15 år) og har vent meg til klimaet for lenge siden. Men kan være tøft med tre uker regn i strekk. Da er det godt med en hund som tåler vær:)

Hege,Tusseliuss og Daniel

Hei på dere..

2009-09-07T23:52:00.000-07:00

Nå er det jammen lenge siden jeg har skrivi til dere, folkens! Det er så mye å finne på og være med på at jeg nesten ikke har tid til å sitte foran pc en. Dessuten får jeg ikke lov alltid heller, men nå er ikke mamma hjemme.

Jeg har nemlig blitt stor jente og får lov til å være hjemme alene. Det er litt kjedelig av og til, for mamma har lukka døra inn til stua og alle soverommene, og selv om jeg er god til å skrive brev til dere så greier jeg altså ikke åpne de dumme dørene. Men når mamma eller bror går så får jeg griseøre. ÅÅÅÅ det er kjempegodt. Da tygger jeg sånn på det at jeg blir helt trøtt. Det hender at tante Nina kommer hit, og det er moro for da går vi ut en tur. Jeg elsker å gå på tur. Snuse rundt omkring og hoppe og sprette. Men nå har mamma begynt med noe tullete greier. Jeg må alltid gå på venstre side. Hvorfor det? Det er jo sååå kjedelig når skogen og alt det som er gøy er på andre sida. Jeg har lyst til å snuse rundt som jeg vil jeg. Mye rart en valp skal være med på. Dessuten så vil jeg veldig gjerne hjem når jeg har blitt trøtt i beina. Da vil jeg forte meg litt, men mamma er så utrolig treig da. Plutselig stopper ho opp, akkurat når jeg hadde fått opp farta. Ikke dra! sier mamma. Jeg later som jeg ikke skjønner hva ho sier jeg. Men når jeg ikke drar så får jeg godbit. Kan hende jeg skal vurdere å høre på ho. Men ikke helt enda.

Det beste er jo å få gå løs uten det dumme båndet. Bror er så gøy å løpe sammen med. Mamma har litt vondt i beina og er kjempetreg.Men noen ganger løper ho og da får jeg nesten litt sjokk. Da må jeg nesten bare bjeffe litt for å fortelle at det var moro å se på. (ho er så tung i rompa, mamman min...ho sier det sjøl... tjihii)

På søndag var det noe som mamma kalte Kystdagen. Jeg har ikke peiling, men mamma er i 4H og da arrangerte de åpen dag på et museum og da var det sååå mye folk. Pappaen til Daniel var med meg og gikk tur og det var sååå mange som skulle hilse og klappe meg og Arne måtte løfte meg sånn at de fikk tatt bilde av meg. Jeg er så glad i sånne små folk jeg. De er så gøy å leike med. De sier jeg er så snill, selvsagt er jeg snill jeg heter jo Tussi. Daniel sier jeg er oppkalt etter et snilt esel i Hundremeterskogen. Aner ikke hva esel er eentlig, men det høres gøy ut.

Det hender jeg har lyst til å smake litt på folk og hoppe opp for å komme litt nærmere når de skal hilse på meg. Da blir mamma streng igjen. Men da later jeg som at øra mine er tette.

Brendøya er best, der som geitene bor. De lar meg være i fred og da lar jeg de få lukte og prate rart i fred også. Der springer jeg og mamma roper på meg av og til og jeg får leverbit.

Av og til hender det at mamma tar meg med for å møte andre hunder. Det er ikke sååå inmari gøy med en gang. Jeg blir flau. Men på kystdagen møtte jeg en som het Mico og en som het Oliver. De var kule og jeg hadde litt lyst til å leike med de. Men når jeg slutta å være flau så måtte de gå. Typisk. Og så møtte jeg ei kjempestor dame jeg ikke husker navnet på. Mamma sa det var en collie. Ho var snill.

Nei nå er jeg blitt sååå trøtt av all denne skrivingen. På tide med en liten valpelur. Håper mamma snart kommer hjem.

TussiNuss

2009-09-07T07:31:00.000-07:00

... vesle "Tussungen"(sissel utrykk... hehe) vår er beundret av alle vi møter. De bare MÅ ned for å hilse på . Mange er hundefolk som har 1000 spørsmål, andre er bare betatt, små og store, unge og gamle lyser opp når de ser ho. Alle liker valper tenker jeg, men så var det ei dame som sa noe fint, og det var at en valp tiltrekker seg mye oppmerksomhet, men denne valpen (les: rasen) var helt spesielt vakker. Selvsagt har det jo mye med Tussi sitt gemytt å gjøre også. Ikke bare utseende. Så jeg er kjapt frampå å nevne rasen i sin helhet. Der har jeg lært masse av dere folkens. Det er så mye positiv lesning, og jeg føler jeg har blitt godt kjent med hundene deres, hvilke egenskaper de har. Så jeg vil påstå at jeg driver god reklame for Finske Lapphunder:)) Tussi fortjener virkelig rosen. Jeg er så utrolig heldig som får lov til å ha henne rundt meg hele tiden.

Det ER styr med valp i huset. Men hun sier takk på så utrolig mange måter.

Tussi hilser på andre firbeinte....

2009-09-05T08:16:00.001-07:00

Endelig! Da var tiden inne for å hilse på andre enn den gamle "Kladden"- som katten vår heter. Tussi elsker å plage han. For ikke å snakke om kaninene. Men idag opplevde jeg noe rart. Hun er reservert til andre hunder. Merkelig! Synes i hvertfall jeg. Men jeg har i grunn ikke greie på det -fersk som jeg er. Voksne, fremmede hunder er en ting. Det forstår jeg litt, men valper. Lekne, nyskjerrige valper- de skal hun ikke prate med nei. Idag var vi på besøk hos en Jack Russelvalp, riktignok var han utsovet og Tussi litt "utleika", så vi slapp de ikke i hop med en gang. Men ho hadde "redd hale" og trakk seg unna hele tiden. Skulle ikke hilse, var ikke det spøtt nyskjerrig. Så fikk ho sove litt i bilen. Der liker ho seg godt, og etter en times søvn var ho litt mer opplagt. Da var det en liten cavaliervalp i nabohuset til Charlie (JR valpen) som var sååå nyskjerrig på Tussi. Men ho gjorde seg kostbar og skulle IKKE være med på noe tull. Men vi sto der en stund og etterhvert begynte hun å logre og de snusa forsiktig på hverandre. Etter noen minutter til var det antydninger til leik. Stakkars lille Tico CKC var helt fortvilet. Han hadde venta såå lenge på at Tussi skulle begynne å leike at han var sliten og måtte inn.

Da vi kom inn til Charlie så satte Tussi seg i respekt, og han fikk ikke nærme seg. Det var ikke noe leik mens vi var der. Han er 6 mnd gammel. Jeg har ikke hatt noe jeg kan kalle skremmende opplevelser for Tussi med andre hunder. Så dere: Jeg spør om hvilke erfaringer dere har rundt dette med valpemøte. :)

Hege

Det er gøy å være valp:)

2009-09-03T11:32:00.000-07:00

... og litt skummelt også. Idag var jeg, mamma og Daniel på Brendøya og der var det jammen meg noen rare dyr som lukta litt fårikål. Jeg syntes de var grådig mye større enn meg, så jeg satt egentlig veldig godt på fanget til mamma. Mens Daniel gikk rundt og vifta med ei grein og da fulgte dyra etter han. Og så mange det var av de. Men de bare snusa litt på meg og da var det greit. Men jeg hadde ikke lyst å snuse på de for de lukta veeeldig rart. Mamma sa det var geiter og at de var søte. Og at de ikke spiste sånne som meg- Hvorfor sa ho det.?? Jeg syntes det var mye gøyere å løpe rundt og spise bæsjen deres... hehe.

Idag har jeg jammen vært hjemme alene også. Det var litt kjedelig, men jeg og Nina gikk en god tur. Nina er snill. Ho passer på meg sånn at jeg ikke er hjemme aleine så lenge.

Det er så mange som skal kose og klappe meg og som sier jeg er så fin. Og det er jammen godt å bli klappa. Men jeg liker å bite litt i alle hendene, men da blir mamma streng. Men jeg gjør det likevel jeg. Og idag var jeg innom hotellet og fikk vann med isbiter i . I glass! Bare til meg. Det var kjempegøy! Så var det to damer der som måtte snakke med mamma om hvilken rase jeg var og måtte ta bilder av meg og klappe meg. Tror jammen jeg skal lære meg å si finsk lapphund sjøl jeg så ikke mamma sliter seg helt ut:)

Bildene er fra koseturen vår idag. Endelig fikk jeg være med i fjæra og der lukta det veldig godt, men jammen var det glatt. Jeg plumpa uti og da jeg skulle drikke litt så smakte det såååå rart. Mamma lo av meg. Ho fortalte meg at det var saltvann og at det ikke var noe godt å drikke. Jeg trodde vann smakte vann jeg. Men det var så gøy. Så lenge disse geiteraringene holdt seg unna :)

TussiNuss

Ut på tur:)

2009-09-02T12:40:00.000-07:00

... og Tussi er aldri sur. Det blir ikke så lange turene, men så flink ho er til å gå i bånd. Ho lar seg nesten aldri vippe av pinnen. Idag var det fullt kjør på skytebanen og de skøyt som bare det, men det er ikke noe farlig. Ho snuser bare videre. Vi har en plass inni skogen der Daniel og "lillesøster" løper og herjer og styrer på. ho elsker det! Trener litt på innkalling, og det funker bedre og bedre, men er et stykke igjen enda.

Idag var ho hjemme alene i 2,5 timer. Det gikk strålende. Nina (passepike... hehe) sa ho hadde vært så flink. Ikke noe var "ramponert". Noen tissedammer, men jeg har funnet ut at det å vaske golv er veldig god trening. I morra blir det 4 timer aleine. Det kan bli verre det. (Jeg er dritgod til å ta sorgene på forskudd)... hehe. Hadde ho greid å fått med seg den lille valperompa si så hadde ho hoppa inn i bilen sjøl. Legger klart et par godbiter i baksetet, de leiter ho etter når ho "setter" seg inn:) Har ikke bur enda, må jeg innrømme. Ikke hatt råd. Litt dårlig samvittighet for det da. Men det har ikke vært de "store" turene enda.

Ho har vokst masse. Jeg ser det sjøl faktisk. Og så står øra hennes rett opp. Ingen babyvipp. Ho er så nydelig. Folk smelter når de ser ho. Har reklamert bra for finsk lapphund de siste par ukene. Det var ei dame som mente det var to lappiser til her i byen, men de har ikke jeg klart å lokalisere. Tør nesten ikke mase på folk heller. De er sikker så lei hundepratet mitt. Så igjen! Tusen takk for at dere er der og er interresert:)))) Det er koselig å dele "livet med Tussi" med dere:)

Hege, Daniel og en sliten, sovende, nyspyla TussiMussiLussi som har vært på enda en oppdagelsesferd:)

Spor

2009-09-02T09:57:00.001-07:00

JEG SETTER SPOR

Det hender du blir lei fordi jeg er så liten.
Jeg setter spor overalt
og gjør deg ganske sliten.
Men hver dag blir jeg større,
ja en dag blir jeg stor,
og alle mine avtrykk blir bare svake spor.
Her er MITT lille avtrykk
så du kan huske og forstå,
hvor søte tenner jeg hadde den gang de var små.

-liten Tussi, 10 uker-

TussiMussiLussi -er et lite troll, trallallalla:)

2009-09-01T02:21:00.000-07:00

Hei på dere alle voffvoffelskere!

Det er igrunn godt å ha dere for her skjønner ikke folk at jeg bare vil snakke hund. *hihi* Det er alt jeg tenker på om dagen. Valpeoppdragelse. Og nå er det hjemme-alene-trening.com . Igår kveld var jeg på jobb 7,5(uff !!) timer og Daniel og Tussi var overlatt til seg selv . Jeg sendte sikkert 30 meld til han. "har ho spist...har dere vært ute....har ho tissa...har ho bæsja....har dere det bra????..." Svaret var JA hver gang...og innimellom: ho sover....*puh* I kveld igjen er det samme prosedyre. Men skal prøve å styre meg med meldinger. Tussi og Daniel har lært hverandre å kjenne og han er flink å følge reglene jeg har satt.

Men i morra dere-da er det ordentlig. Da er vi ute av huset kl 08.30 og Tussi må greie seg sjølv. Men jeg har "ansatt" Tante Nina (min gode venninne) til å være dagmamma et par timer. Sånn at ho kommer hit kl 10. Jeg tenker at et par timer er mer enn nok i begynnelsen og heldigvis var Nina ledig for oppdrag:) Vi har øvd litt på dette to morgener nå. Opp 07.00, ut å krisetisseogbæsje, inn for litt mat og moro. Så pakker vi Daniel på skolen og ut å tisse litt til. Så er det fram med tyggebeinet og mor legger seg på soverommet med døra igjen sånn at vesletrollet er "alene" . Det er litt gråt med det samme, men så blir det stille etterhvert. Jeg går ikke inn, (for jeg har sovna). Så i 10.30 tida hører jeg en liten voff som gnager og romsterer med leikene sine. Og idag var det ikke tisseflekk heller *heise flagget* . Så håper den "planen" virker i morra.

Når det gjelder å gå i bånd er ho blitt helt konge. Kanskje litt for konge..hehe. Ho er så utrolig nyskjerrig og går på med en veldig iver. Nå er det ho som er på tur med meg. Moro å se at ho skjønte det så fort- at bånd ikke er så ekkelt. Nå er det bare for meg å tenke lurt på at ho skal gå "pent" i bånd da. Bytreninga går bra. Det er blitt naturlig for ho at det bråker og tuter og "børner" og lager masse trafikklyd. Vi har vår lille oase på toppen av en haug, med byen "under oss" Her oppe er det lite biler og ho får hoppe rundt løs. Så tar vi oss en tur på fortauet ofte og møter masse folk. Da må ho være i bånd og det hender ho blir "hyper" og jeg ser det blir litt mye info på en gang. Da må vi sette oss ned og trekke pusten litt. Da stikke ho snuta inn i halsgropa mi og liksom sier: " Det er godt du er her , mamma! " Og et slikk på kinnet sier jo mer enn 1000 ord.

Herlige lille Tussi!

Ps: Sitter på Daniels pc og her er ingen bilder. Det glemmer jeg hver gang. Men skal love å poste noen seinere:)

Rampejenta TussiMussi...

2009-08-30T03:14:00.000-07:00

... idag er det søndag og Tussi er nå under sofaen for å lade batteriene til neste tokt. Nå er det Rote-Alle-Mulige-Plasser perioden. Nå har ho akkurat vært stengt inne på kjøkkenet en times tid (sov for det meste) og da var ho jo selvsagt stille. Men når ho oppdaga at jeg og Daniel satt i stua og ho ,dronninga i heimen *klukk*, ikke kom seg dit så begynte ho å klynke og pipe og styre på for å komme seg ut av gitteret. Men jeg venta til ho var litt stille og slapp ho ut. Så var det dotur, litt leik og så trøtt. Men seinere idag skal ho til pers igjen.Må øve og øve! Fra onsdag må nok vesletrollet være alene i 4 timer mens vi er på jobb og skole. Jeg bor bare 2 min fra jobb, men kan ikke stikke av hele tiden da jeg jobber på butikk, Men i pausene skal jeg hjem de nærmeste ukene , men denne onsdagen begynner den da Daniel er hjemme fra skolen. Men folk har da klart å få hundene til å være hjemme alene før meg... hehe Men Tussi har mest energi på morgenen/formiddagen. Skulle prøvd å snudd den trenden litt ved å ikke ha så mye på plakaten den tiden.

Å gå i bånd går kjempebra nå. Jeg har en kommando, godbiter og drar såvidt litt i båndet- da veit ho at ho MÅ følge meg. Svinser og svanser endel, men det er greit så lenge ho går samme veg som meg.

Dotreninga går sin skeive gang, men det er slutt på aviser på golvet, ho er kjempeflink om natta. da holder ho seg til ho kommer ut. Litt romstering i buret, men ho får ikke noe oppmerksomhet annet enn en hånd nedi av og til.

Ho er herlig hengiven og snill, kommer ofte bort til oss for litt kos. Lille rampen vil jo bare utforske verden:) Og man sier vel det samme som man sier om unga. Jeg er glad ho er frisk... hehe.

Valpvippen på øra hennes er i ferd med å bli borte. Ho vokser så fort. Eter all maten sin og vil gjerne ha mer.

Nei nå stakk det et lite, søtt ansikt ut fra sofaen så nå får jeg pakke ned pc en. Mattid og dotid og sånn i høljeregnet:) Det gjør ikke Tussi noe- godjenta:)

For en uke siden.....

2009-08-28T01:39:00.000-07:00

... satt jeg og Daniel i en liten Fiat 500 på vei til Sandefjord for å hente Tussi. Denne uka har gått rasende fort, og det har vært så begvenhetsrikt. Livet har forandret seg til å være tre i stedet for to og Daniel har vært en helt suveren "storebror". Vi har lært masse, og Daniel trodde kanskje ikke det var såååå mye styr.. hehe. Jeg for min del trodde det var mer. Tussi er en herlig liten venn å være sammen med. Vi har begynt å kjenne dorutinene hennes og ho har begynt å melde fra såvidt, piper litt og går til døra. Det er bare på begynnerstadie, og av og til er det en tisseskvett på golvet. Men tror aldri golvet mitt har vært så reint som nå. hehe..

Tussi elsker ALT og ALLE. Men katten er ikke noe kul. Han er et gammalt "enebarn" og har ikke tenkt å forsone seg med noen hund. Så intill videre får han mat på trappa så får vi se om Daniels far kan adoptere han til vinteren. Stakkars pusen min. Han er en utepus da, men liker å få komme inn å sove.

I formiddag var vi ute og trente på å gå i bånd. Tussi er blitt så flink allerede. Og bil går greit, jeg lar ho være alene litt der- da har ho lagt seg når jeg er tilbake.

Er ganske rampete når ho får "tussebygene" sine. Da skal alt smakes på og testes og jeg må følge med henne hele tiden. Som å ha en toåring i hus... hehe.

Igår var ho med og rusla i skogen. Da greide ho å plumpe uti en gjørmedam.. hehe. Stakkars- det kunne man se at ikke var planlagt. Så det var ei lita jente som måtte dusje når ho kom hjem. Og det var ikke morro. Prøvde å ta det forsiktig og ho blei rein tilslutt. Men jeg tror jeg skal skaffe meg en balje. Men ho skal venne seg til å bade for en hund med den pelsen er ikke alltid rein når den kommer hjem fra oppdagelsestur. Børsten er ho heller ikke noe særlig glad i , men øvelse gjør mester:) Hvordan er det med deres hunder? Liker de å bade/dusje? Hva slags sjampo er best, tro? Skal vel ikke vaske med sjampo så veldig ofte, eller ?

Bildet over viser den lille jenta som gjerne ville dele maten sin med Tussi. "Litt til deg og litt til meg"

Tussi var så forsiktig og jeg tenkte på det som en godbit. Jenta var så lita og ville gi bort maten sin.. *søtt*

Hege og TussiMussiLussi:)

Tussi har lært å sitte...

2009-08-27T07:02:00.000-07:00

... jeg liker i hvertfall å tro det. Kjøpte noen helt vannvittig gode godbiter igår som er laget av tørket lever. (Blærk... JEG hater lukta av lever sååå intens, men la gå... Tussi digger de:) "Sitt!" og ho plumper den lille valperumpa si ned på golvet. Var også på besøk hos en familie som hadde svære blomster og en hel legoby stående på golvet. DET var fristende det:) Da blei det litt jobb å få ho til å skjønne at det ikke var lov å røre. Men det funka tilslutt. Og tyggebeinet fikk være greit selvom det ikke var heeelt det samme.

Nå har ho jo liggi helt eller delvis under sofaen når ho har tatt seg en hvil, men nå begynner valpemagen å bli så stor at ho setter seg fast litt og spreller med beina på det glatte golvet. Men ho presser seg under likevel. Rar liten Tussi:)

I natt gikk det mye bedre med sovingen også. Fikk et tyggebein igår når ho la seg. Ho våkna kl 0700, da var det rett ut å tisse. Så er det mat, action og dotur en times tid og så er det sove mer. Når ho våkner så brenner ho det meste kruttet med en gang. Fullstendig propell:) Jeg ler godt av alle sprell og påfunn.

Gode TussiMussLussi:)))

Tussi- lille rampejenta vår:)

2009-08-26T09:48:00.000-07:00

Jeg ser TussiLussiMussi har vært her og skrivi litt sjøl:) Håper ikke ho har skrøna i dere nå da- vesle småtrollet. Sikkert derfor ho er litt urolig om natta. Fordi ho har sitti her og tasta med dere:) MEN...

Ho er så skjønn! God og rund og mjuk og kosete og veldig snill. Det er det mange som sier. Det er ikke noe særlig biting på føtter og hender og det virker som om ho skjønner så masse allerede. Hender det blir litt småbiting i leik og ENDEL ulovlig gnaging på saker og ting. Igår greide ho på gnage over routerkabelen. Men det var ett ubevoktet øyeblikk og da var det gjort. Kosta bare 29 kr med en ny da. Men da fikk ho NEI!!! Rakk akkurat å se ho da det skjedde. Du verden så mye rart den kroppen finner på om ho får mulighet. Ho elsker å være ute, det er vel gjengs for de fleste hunder da.. hehe..Jeg prøver å vise ho litt forskjellige utfordringer, og passe på så ho ikke blir skremt. Idag var vi ved "lillevatnet" og da fikk ho teste ut hvordan det var å bade labbene. Litt rart, og det var ikke noe utprega tegn på badeløvetendenser da:)

Det ligger også en skytebane like ved og der var det aktivitet idag. Da blei ho litt stressa, men når jeg satte meg ned og fortalte at det ikke var farlig så gikk det greit. Bilen er ikke noe problem nå, der slapper ho bra av. Ho har blitt mye flinkere til å gå i bånd også. Men det er fortsatt irriterende.

Så mye en sånn liten tass skal lære. Og ho er nyskjerrig. Ho er en sann glede å tilbringe dagen med. Sover masse, samme hvor ho ligger egentlig. Kan godt ligge under senga på soverommet, der ingen av oss er. Eller aller best, under sofaen med halve kroppen.

Litt dårlig flyt i nattesøvnen, men tror det har mye med meg å gjøre. Jeg våkner for hver minste lyd og er litt bekymra for at ho ligger og er tissetrengt og at det er derfor ho ikke får sove skikkelig. Men hvor mye skal jeg ta ho ut? I natt var vi ute kl 0300, og så var ho i 120 kl halv sju. La seg vel kl 22.30.

Men ho bråker ikke. Litt piping, da dytter jeg ho bestemt ned og holder noen sekund til ho har "gitt opp" og så hører jeg et sukk og da er ho rolig- en stund. Eller noen timer- det føles som sekund.. Tror jeg skal få flytta ho ut på kjøkkenet som skal være hennes "sted" når ho er hjemme alene. Men så tenker jeg endel på dotreninga og om jeg hører at ho piper og vil ut...

...jaja... dette går seg til. Plustelig så er vesla blitt stor og alle sånne problemer er glemt :)

Møtte forresten no folk idag som syntes Tussi var den fiiinaste de hadde sett. De skreiv faktisk ned hjemmesiden til Fjelldronningen for dette måtte sjekkes ut:) Og ja....Tussi er nyyyydelig!!

Livet er herlig:)

2009-08-25T10:02:00.000-07:00

Det pleier mamma å si ofte, og jeg tror jammen jeg er enig. Idag har jeg vært på alene og by trening, som mamma kallte det. Byen er bare labbeskritt unna, så jeg hører jo biler og bråk hele tida. Men idag tok mamma på meg båndet mitt og putta meg inn i bilen. Det liker jeg ikke noe særlig godt og fant ut at jeg skulle prøve å gråte litt i tilfelle mamma stoppa og tok meg ut igjen. Men ho bare sang "Tussi Lussi Mussi er en fin liten valp, trallalla... " mange ganger etter hverandre mens ho kjørte. Det hjalp litt. Plutselig stoppa vi og mamma blei borte. Og vips- så var ho der igjen. Da hadde jeg lagt meg litt jeg. Vi øvde litt på det. Noen ganger var ho lenge borte. Men jeg gråt ikke da. Vi måtte ned å hilse på "tantene" mine på jobben til mamma. ÅÅÅÅ så søøøt sa de. Hva er sø De var veldig gøye å hilse på.

Så var vi på besøk hos dyrlegen, som heter Hanne. Ho klappa meg og sa jeg var fin. Så strødde ho noen godbiter på golvet som jeg skulle finne. Det var moro.

Så reiste vi hjem igjen en tur for jeg var sååå trøtt. Når jeg våkna var jeg "prepoll", sa mamma, eller var det "propell" ? Jeg aner ikke hva det er. Jeg bare løp litt masse og gnagde litt på en kul greie som stakk ut av en boks. Da blei mamma veldig rar og streng. Ho sa jeg hadde biti av en ledning til internettet. Hm.. det var kanskje litt dumt det. Det burde ikke dere gjøre hvis mammaene deres blir like strenge. Internett er visst veldig viktig.

Men mamma er veldig glad i meg også for ho koser og klapper på meg hele tida. Jeg blir så glad da og halen min går rundt og rundt. Og Daniel er kjempekul. Han finner på så mye rart.

Mamma tok litt bilder av meg idag da jeg sto ved gjerdet til "nininane". Der er det gøy å være. Ja, jeg er enig med mamma jeg. Livet er herlig !

Den tredje dagen min i Florø.

2009-08-24T08:46:00.000-07:00

Idag har sier mamma at jeg har vært rampete. Hva er "rampete" for noe egentlig? Jeg skulle jo bare smake litt på kurven i gangen, og så litt på hagemøblene ute, og så litt på en sånn god gnagestolpe som står ned fra sofaen, (beinet til sofaen kalte mamma det) og den var så god at jeg bare kunne ikke høre på mamma med en gang. Syntes ikke mamma var noe kul da. Hu tok å dytta nesa mi unna og var sint i stemmen. Er det flere som har sånne strenge mammaer?

Jeg synes det er så kult å være ute. Men katten som bor her, som de kaller Kladden, han er skikkelig skummel. Han bare sitter der og lager sånn skummel lyd. Akkurat som om han har vondt i halsen. Og da ser han så sint ut. Jeg har så lyst til å bort å hilse på. Men det tør jeg neimen ikke. Kanskje når jeg blir større. Men mamma sier bare at pusen er litt sint fordi jeg har flytta inn her, og nå får han ikke ha Daniel og mamma for seg selv lenger. Men mamma sier jeg ikke skal bry meg om det.
Utafor huset jeg bor i er det en liten skog. Der er det sååå mye rart å snuse på. Og det er det også et sånt gjerde med noen rare dyr bak. Jeg synes det er sååå spennede når de dyra rører
på seg. Noen som har sett sånne før. De har så store ører og så går de så rart. De hopper liksom bortover. Mamma kaller det "ninin", det har jeg aldri hørt om før.
Når mamma skal ta på meg det dumme båndet så synes jeg ho er tullete. Jeg sitter jo fast. Det er skikkelig ekkelt. Jeg har ikke tenkt å gå noen steder jeg vel. Så blir mamma så tullete og sier masse rart, kaller meg for Tøyse Tussi og sånn, men jeg setter meg rett ned på rumpa og gidder ikke være med på sånt sitte fast i bånd tøys... Men mamma sier jeg blir flinkere og flinkere til å bæsje og tisse ute. Da får jeg masse klapp og kos og det er skikkelig moro å tisse ute:)
Jeg gleder meg til etterpå for da skal vi på besøk i hagen til ei dame som heter Cecilia. Mamma sier ho er foto.....foto... hm... fotoaraf.. ja i hvertfall kan ho ta fine bilder sier mamma. Men jeg greier ikke stå i ro i to sekund jeg vel. Det er det jeg må når mamma skal ta bilde, men det er ikke noe moro. To sekund er skikkelig lenge. Det skal bli gøy å snuse litt i en annen hage:)
Det har vært masse folk her idag, som har gitt mamma klem og kake og blomster. Sånne som er ute. Men jeg får ikke lov å snuse på de som står på bordet. Bare de som er ute. Det er en rar verden sier storebror av og til.

TussiNuss

Hei, jeg heter Tussi!

2009-08-23T06:26:00.000-07:00

Jeg bor i Florø jeg. Laaangt ute ved havet. Det lukter så godt ute, mamma sier det er saltvann det lukter. En dag skal vi ned i fjæra og snuse litt. Det gleder jeg meg til, selv om jeg ikke vet helt hva fjæra er.

Mamma og Daniel, de jeg bor hos, er kjempesnille. Jeg må alltid logre når jeg ser de. Daniel, som er storebroren min, er skikkelig gøy å leike med. Da sparker vi ball og leiker med pipedyra mine. Mamma pleier å ta bilde. Mamma er litt streng. Hun kjefta på meg når jeg bare skulle smake litt på bordbeinet. Snakka om at jeg heller skulle bite på leikene mine, men det er ikke alltid sååå gøy.

Når vi er ute og mamma roper på meg springer jeg så fort jeg kan bort til henne for hun har alltid en godbit. Da får jeg masse klapp og kos. Da blir ho så glad.

Det hender jeg må tisse veldig veldig fort, og da får ikke mamma og Daniel bært meg ut, så da tisser jeg inne. Men jeg er veldig flink til å bæsje ute. Jeg må alltid ut etter jeg har hatt en hvil, og leika litt. Og når jeg har spist. Så Daniel må bære meg ned trappa masse. Men han har lært meg å gå opp. Men jeg får ikke lov å gå ned, sier mamma. Da kan jeg få vondt i beina mine.

Når jeg har leika masse så blir jeg så veldig trøtt. Da orker jeg ingen ting, så da liker jeg så godt å legge meg med hodet under sofaen. Mamma sier jeg skal få sove i fred. Liker best å ligge her som resten av flokken min er. Om natta ligger jeg ved siden av mamma i buret mitt. Da hender det jeg blir litt ensom, men da klapper mamma meg og sier jeg må sove og at i morra skal vi leike masse. Da går det bra:)

nuss fra Tussi:)

Velkommen til oss, Tussi!

2009-08-22T03:20:00.000-07:00

Da var veslejenta hjemme. Vi har venta sånn på denne dagen. Nå ligger ho og Daniel og sover. Vi har smelta fullstendig. Så trygg og glad valp.

Tussi har vært ute på do og gjort i fra seg både stort og smått. (hender det skjer inne også altså), I natt sov ho i buret sitt ved senga mi. Ikke en lyd. Kan vel ikke forvente at det skal vare, men håpe er jo lov:) Vi prøver å ikke la henne være alene, men skal trene "organisert" på dette så får vi se hvordan det går. Kunsten er bare å ikke automatisk sprette opp om ho skulle klynke litt. Fordi vi er ute av syne.

Selve hentedagen starta veldig tidlig. Opp kl 04.00 for å kjøre til Førde. Parkere bilen i halvmørket, sette seg på flyet og småsløve... med magen full av fugler. På Gardermoen regna det griser. Vi fikk tildelt en Fiat 500 som leiebil hos Budget og satt kursen mot Sandefjord. Skydekket letta og i rushtrafikken innover mot Oslo skinte sola og jeg og Daniel jodla og sang oss nedover. En liten matstopp på "resturanten over motorveien" i Sande, og et par tre fire fem runder i Sandefjord By så begynte klokka å nærme seg 12.

Veien til Sissel og Per satt godt fra forrige gang vi var der og da vi parkerte utenfor det gule huset så kom Sissel ut med en fluffy, nybada Tussi på armen. *SMELT*

Litt hilsing på de andre hundene og de tre valpene som var igjen. Så var det papirarbeid, mat og prat. Plutselig var det gått tre timer. På tide å snu kursen hjem.

Inn i bilen, Daniel fikk ansvaret med å passe valpen mens jeg kjørte. Så var det avskjed med "mor og far" og Tussi sitt nye liv kunne begynne.

Vi kjørte så sakte i svingene at det nesten var "komisk" ,som Per sa. På E18 gikk det mye radigere og stakkars Daniel og lillesøster fikk ikke helt roa seg. Så i Tønsberg heiv jeg begge to baki, der det var mye mer plass og da sovna begge to.

I seks tida var vi i Hønefoss og reiste på besøk til noen slektninger for å "slå ihjel" noen timer. Tussi var litt tilbakeholden de første 5 minuttene, men så kom halen fram og ho begynte å logre. Da trilla vi ball, satt på fang og hadde en koselig stund med Tussi, ei disse folka mente måtte være den peneste valpen de hadde sett noen gang. (jeg var selvsagt enig)

Så var det på Gardermoen igjen. Leverte bilen og plutselig satt vi på flyet. Tussi sjarmerte alle og var så snill og rolig at de trodde hun hadde fått i seg noe beroliggende. Daniel har vært helt utrolig flink også. Sitti med ho hele veien. Han var så sliten og trøtt at han sov seg gjennom turen. Jeg satt med ho på armen og klappa rolig. All honnør til flyvertinna som var så koselig.

Siste timen i bilen hjem til Florø gikk fint og litt mat, litt leik og litt tiss og bæsj så kunne nurket endelig få legge seg i buret sitt ved senga vår. Der sov hun til kl 08.00 idag. Jeg var nede med hånda et par gange for å vise at jeg var der, men teppet med "mamma lukt" og et "slitent" hode gjorde nok sitt til at det var godt å få sove. Og gjett om det var.

tre dager igjen....

2009-08-18T04:28:00.000-07:00

....og jeg maler og rydder og roter og går for det meste rundt meg sjøl. Idag er det tirsdag, fredag må vi stå opp kl 0400 for å kjøre til Førde, ta fly til Gardermoen, leie bil og kjøre til Per og Siss Sandefjord. Og samme rute tilbake, vi er ikke hjemme før kl 23.30 om kvelden. Tror dette er det beste for Tussi. For i stedet for å sitte 12 timer i bil, blir det 2,5 t i bil+ fly en time og så 45 min i bil igjen. Litt for min skyld også. Jeg liker å kjøre bil, men det er måte på. Daniel er bare 11 år og har ikke lappen.. hehe.. så jeg har ingen å bytte med når jeg blir trøtt. Og tro det eller ei. Det ble billigere på denne måten. Dyrt å være vestlending på tur i bil. Uansett hvor du skal så er det bommer og ferger og enda flere bommer. Og opp fjell og ned fjell. Man ser nesten at bensinmåleren flytter seg.. jaja... nå er dette reisemåten vi har valgt. Gleder oss til en spennede fredag og TUSSI, vår bestemte lille pelsklump. *sommerfuglerimagen* hilsen fra to spente Florøværinger:))))

Hjertesukk....

2009-08-13T03:06:00.000-07:00

Om ei uke har jeg og Daniel garantert en drøss sommerfugler i magen. Da er det siste døgnet "uten hund" . Åh som vi gleder oss! Men jammen er det litt skummelt også. Det er jeg sikker på at dere vet alt om. Har nok med forventning å gjøre. Greier jeg det? Vil hun trives hos oss? Får hun et godt liv? .......
Det jeg vet er derimot at vi kommer til å elske denne lille klumpen.En liten livat, nyskjerrig ulldott på fire bein og med verdens søteste hale. (som blir stor over natta, hehe)
Har selvsagt mottatt en del"advarsler" som "VELDIG masse arbeid" og "veit du hva du har gjort?", "all den røytingen", "ja nå blir du bundet opp og ikke kan reise bort" osv... alt dette vet jeg! Har hatt hund tidligere. Det er sikkert velmenende, men disse er vel ikke de som er mest glad i dyr, tenker jeg da.
Jeg ser en masse selskap, kos og glede ved å ha hund. En god og varm bestevenn.
Selvagt er det stunder hvor man sukker og blir sliten og lei, men er det ikke slik å ha barn også! Dette har jeg sett fram til i mange år! Jeg gleder meg som en liten unge på juleaften. Ja så får utfordringene komme da- de skal møte motstand.
Tussi, du er hjertelig velkommen, lille venn! Vi skal passe godt på deg!

(bildet tatt av Kennel Fjelldronningen! Tussi ca 6 uker)

Første møte med Tussi vår:)

2009-08-05T03:37:00.001-07:00

Onsdag 22. juli ankom vi Huset i Jåberg. Etter nøye reiseanvisninger fra Per så fant vi veien uten problem og ble møtt av, Asca, Ofelia, Buy´Ti, Per og Sissel . Det var mørkt og trist på himmelen, men inne skinte sola:) Daniel kunne ikke vente med å få se valpene. Han sto bare og hoppa . "Kor e dei henne?" Så var det en herlig stund med valpekos, og en god prat på kjøkkenet. Daniel fikk sitte i kassa med ale småtrolla og jeg kan ikke beskrive hvordan han trivdes der inne. Det har han nevnt mange ganger etterpå.Det var litt vanskelig å "finne" Tussi blandt alle de brune, men det var bare å løfte de opp etter tur og se etter den som mangla "tut", siden hun er eneste jenta i kullet. Sissel og Per fortalte han tålmodig mye rundt valpelivet og hvordan han skulle opptre i kassa. Og mor hadde mer enn nok med å ta bilder og høre på og spørre og nyte synet av de små pelsklumpene med verdens søteste små haler.

Så strødde SisselTingeling litt magisk sovestøv over de små og alle krølla seg sammen og sovna på stedet. Godt med en blund når man er liten og trøtt. Herlighet- så koselig.

Etter en matbit og enda en god prat fikk vi hilse på Belle og "Onkel" Indy. Nydelige firbeinte skapninger. Og Daniel måtte enda en tur i valpekassa. Og det måtte jammen mor også. :)

Da vi skulle ta farvel satt Indy bamse for oss og vi sussa en sovende Tussi "på gjensyn" . Vi gleder oss til dagen kommer da vi igjen kan ta turen nedover. :)

Ofelia med sine 6 små nurk

2009-07-15T15:40:00.000-07:00

25 juni 2009- Ofelia har nedkommet med 6 nydelige valper. Bildet tatt av Sissel (fjelldronningen.com)

Det var engang...

2009-07-15T15:10:00.000-07:00

.......slik begynner dette eventyret, eller denne drømmen. For det er en drøm og den blir til virkelighet. En liten firbeint venn skal flytte til oss. Fjelldronningens Hyva ble født 25.juni 2009. Mammaen heter Fairdogs Ofelia og pappaen heter Lappejentas Gadi Nalle. Vi hadde venta og venta på at det skulle skje store ting der nede hos Sissel og Per i Sandefjord. Og vi var så spente på alt- hvor mange valper det ble, kom det noen tisper, fikk vi valp da vi var laaangt nede på lista? Å! Dette er minner jeg skal ta vare på for det har med hele prosessen å gjøre. Fra Nøve sendte melding om at ho var blitt "gommo" til fem gutter og ei jente til Sissel ringte og sa at vi skulle få tispa. Wow, både jeg og Daniel tok en indianervalssalsa rundt om på stuegolvet. Alt skjedde så fort. Og så gikk det opp for oss at herlighet- det er jo to mnd til vi kan hente ho.
Vi trålet fjelldronningen.com etter oppdateringer og kunne ikke se oss mette på vidunderet. Det ble født et annet kull 5 dgr før. Nydelige småtroll. Tenk å få oppleve å ha 11 små valper i huset. Som Daniel sier: "Åh, mamma. Dei e te å ete opp" . Intensivt, herlig og veldig rart den dagen den siste valpen reiser på nye eventyr. For oss kan ikke tida gå fort nok. Vi vet jo at livet forandres fra å "bare" ha en katt, fem kaniner og et marsvin til å ha en vi må lufte og ha med oss overalt. Men dette har vi snakka om tusen ganger, og vi er enige on at det blir rart i begynnelsen, men etterhvert kan vi ikke huske hvordan livet var uten Tussi:)
Imorgen er de blitt 3 uker og rett over helgen skal vi ned og besøke de. Vet ikke hvem som gleder seg mest til det:)))