Hei på dere..

Nå er det jammen lenge siden jeg har skrivi til dere, folkens! Det er så mye å finne på og være med på at jeg nesten ikke har tid til å sitte foran pc en. Dessuten får jeg ikke lov alltid heller, men nå er ikke mamma hjemme.

Jeg har nemlig blitt stor jente og får lov til å være hjemme alene. Det er litt kjedelig av og til, for mamma har lukka døra inn til stua og alle soverommene, og selv om jeg er god til å skrive brev til dere så greier jeg altså ikke åpne de dumme dørene. Men når mamma eller bror går så får jeg griseøre. ÅÅÅÅ det er kjempegodt. Da tygger jeg sånn på det at jeg blir helt trøtt. Det hender at tante Nina kommer hit, og det er moro for da går vi ut en tur. Jeg elsker å gå på tur. Snuse rundt omkring og hoppe og sprette. Men nå har mamma begynt med noe tullete greier. Jeg må alltid gå på venstre side. Hvorfor det? Det er jo sååå kjedelig når skogen og alt det som er gøy er på andre sida. Jeg har lyst til å snuse rundt som jeg vil jeg. Mye rart en valp skal være med på. Dessuten så vil jeg veldig gjerne hjem når jeg har blitt trøtt i beina. Da vil jeg forte meg litt, men mamma er så utrolig treig da. Plutselig stopper ho opp, akkurat når jeg hadde fått opp farta. Ikke dra! sier mamma. Jeg later som jeg ikke skjønner hva ho sier jeg. Men når jeg ikke drar så får jeg godbit. Kan hende jeg skal vurdere å høre på ho. Men ikke helt enda.

Det beste er jo å få gå løs uten det dumme båndet. Bror er så gøy å løpe sammen med. Mamma har litt vondt i beina og er kjempetreg.Men noen ganger løper ho og da får jeg nesten litt sjokk. Da må jeg nesten bare bjeffe litt for å fortelle at det var moro å se på. (ho er så tung i rompa, mamman min...ho sier det sjøl... tjihii)

På søndag var det noe som mamma kalte Kystdagen. Jeg har ikke peiling, men mamma er i 4H og da arrangerte de åpen dag på et museum og da var det sååå mye folk. Pappaen til Daniel var med meg og gikk tur og det var sååå mange som skulle hilse og klappe meg og Arne måtte løfte meg sånn at de fikk tatt bilde av meg. Jeg er så glad i sånne små folk jeg. De er så gøy å leike med. De sier jeg er så snill, selvsagt er jeg snill jeg heter jo Tussi. Daniel sier jeg er oppkalt etter et snilt esel i Hundremeterskogen. Aner ikke hva esel er eentlig, men det høres gøy ut.

Det hender jeg har lyst til å smake litt på folk og hoppe opp for å komme litt nærmere når de skal hilse på meg. Da blir mamma streng igjen. Men da later jeg som at øra mine er tette.

Brendøya er best, der som geitene bor. De lar meg være i fred og da lar jeg de få lukte og prate rart i fred også. Der springer jeg og mamma roper på meg av og til og jeg får leverbit.

Av og til hender det at mamma tar meg med for å møte andre hunder. Det er ikke sååå inmari gøy med en gang. Jeg blir flau. Men på kystdagen møtte jeg en som het Mico og en som het Oliver. De var kule og jeg hadde litt lyst til å leike med de. Men når jeg slutta å være flau så måtte de gå. Typisk. Og så møtte jeg ei kjempestor dame jeg ikke husker navnet på. Mamma sa det var en collie. Ho var snill.

Nei nå er jeg blitt sååå trøtt av all denne skrivingen. På tide med en liten valpelur. Håper mamma snart kommer hjem.

TussiNuss