HUNDE-EIER SYNDROMET!

sakset fra bloggen til Kennel Cacilius

I oppslagsboken ”Vestens Sykdommer” fant jeg en beskrivelse av den allment forekommende sykdommen ”hundeier”.



Jeg siterer: ” Hundeeier, latin: canis familiaris idiotus, er en sykdom med et langt forløp. Den kan ramme alle, uansett kjønn, alder eller tidligere status i samfunnet. Tendenser tyder på at den i visse tilfeller er arvelig. Langtidsstudier har vist at helbredelsesprosenten er meget lav.



Første symptomet er et, ofte skjult ønske om hund, mange ganger med en diffus bakgrunn. Sykdommen slår ut i alvor når pasienten har kjøpt hund. Da sees de ute uansett vær, hagl eller drivis, under den beste sendetid på TV eller før hanen galer om morgenen, vandrende omkring på gatene lik Zombier, med sine hunder.



Et annet symptom som er veldig vanlig, er at personen det snakkes om sees løpende omkring i skogen, med et tomt kobbel i hånden samt en ansiktsfarge som skifter fra høyrød til en blåaktig nyanse vilt skrikende ”kom hiiiit!” Erfaringer sier at man ikke bør forsøke å få kontakt med den noe hysteriske hundeeieren, da dette er totalt meningsløst i situasjonen som her beskrives.



Ellers sees hundeeiere ofte på gatehjørnet, eller lignende i nær samtale med andre hundeeiere, tross at de beviselig aldri har møtt hverandre før. Til høytider kjøper pasienten ofte kjøttkaker og hamburgere i plast (med innbygget pip når man trykker på dem) for å pakke dem inn i vakkert gavepapir, for så å gjemme dem til jul eller fødselsdager. Da tas pakken fram under høytidlige former, for å foræres til en, begripelig nok, uforstående hund.



Vitenskapelige undersøkelser har dog vist at hundeeieren ytterst sjelden utgjør noen fare for samfunnet og at pasienten selv ikke opplever sin sykdom som besværlig. Da de som regel er ganske fornøyde og glade, kan man med god samvittighet la dem holde på og se dem som et pittoresk og muntert innslag i vårt samfunn.”